Under konferansen «Språk på liv og død» – merk! denne tittelen er det ikke Helt grei humor som har kommet på, det var navnet på Norsk språkråds årskonferanse, der temaet var terminologi og fagspråk – ble det presentert resultater fra en spørreundersøkelse norsk språdråd holdt i samarbeid med Bjerknessenteret for klimaforskning og Respons analyse. Spørreundersøkelsen handlet om språk, naturlig nok, og om klima. En gruppe kvinner og menn fikk utdelt skjema med spørsmål om hva forskjellige ord og uttrykk betyr, og skulle krysse av for hvilket av de tre alternativene som var riktig.
Tja. Det er jo allerede litt komisk. Det finnes jo dem av oss som mener at ingen har rett til å bestemme hva ord skal bety, og det finnes også dem som kan si litt mer om dette her. For eksempel, i vitenskaplige miljø er man nødt til å ha klare definisjoner på hva ord og uttrykk betyr, slik at det er klart definert hva man undersøker og diskuterer. I dagligtalen, derimot, har ordene mer pragmatisk betydning, de betyr det de blir oppfattet som. Alle normale språkbrukere vet godt hva ordene de bruker i dagligtalen betyr, selv om de kanskje vil få litt problemer om de blir bedt om å definere dem. Det er heller ikke nødvendig, den intuitive forståelsen er ofte mye bedre enn spedte forsøk på forklaring.
Når vitenskapsfolk prøver å tvinge sine definisjoner inn i dagligtalen blir det krøll. Generasjoner skolebarn har vridd hodet over hvorfor det som overalt ellers i livet er vers, plutselig på skolen skal være strofer, fordi vers i skolen kun er en linje. Fysikken har for lengst gitt opp å få inn at arbeid er lik kraft ganger strekning, arbeid betyr for folk flest så mangt, og hva denne Newton-kraften skal være for noe, masse ganger akselrasjon, det kan rett og slett være en hindring å vite når man skal snakke med folk. Helt surr blir det når samfunnsforskerne skal inn med sine kategorier.
Så man kunne forvente at spørreundersøkelsen om klima og klimaeffekter holdt seg til fagterminologien. Det er jo også et litt betent tema, det står tross alt om penger. Noen av spørsmålene er greit innenfor forskningen, «hva er drivhuseffekt» og «hva er global oppvarming», selv om noen kanskje kunne la seg friste til å provosere litt på den siste, og velge «at klimaet gradvis blir litt mer behagelig», når det først er ropt i skogen. Men undersøkelsen spør også om «klimaskeptiker». Først nå er det helt grei humor kommer inn.
Som redaktør av sidene og middels kompetent språkbruker har jeg en noenlunde følelse av hva en skeptiker er for noe, det er en som ikke stoler på det som blir sagt, gjort eller tenkt, sånn cirka. Som nevnt i innledning, man forstår ordet bedre før man begynner å forklare det. Klima er imidlertid vanskeligere, det vil jeg være forsiktig med å si noe om, og ved sammensetningen «klimaskeptiker» holder jeg munn. Det er fort gjort å si noe feil. Jeg tror kanskje de som er det, selv skal få lov til å velge hva de legger i det, kanskje.
Respons analyse vet jeg ingenting om, deres oppgave lå nok i å behandle svarene og føre statistikk og lage fine grafer med fargekoder, så også språkfolk kan se hva tallene i dem betyr. Norsk språkråd vet jeg litt om, de er i krise fordi kulturministeren Anniken Huitfeldt ikke har funnet en politisk korrekt arvtaker til Sylfest Lomheim. Bjerknessenteret for klimaforskning vet jeg også litt om, der er ikke plass til klimaskeptikere. Så hva er det som gir denne gruppen rett til å bestemme hva ordet klimaskeptiker skal bety? Betimelig svarer folk som stemmer FRP feil på dette spørsmålet, mens de som stemmer SV svarer riktig, altså de som er det vet ikke hva de er, mens de som ikke er det, mener hva det er, og får altså medhold fra andre som ikke er det.
Man kan trekke paralleller til den russiske revolusjon, – er De kommunist? – jeg vet ikke, jeg trodde jeg var det, men definisjonen er visst flyttet. – Eller den franske: – Er du sanskulott? Jeg tror det.
Alternativene undersøkelsen satte opp mot hverandre var «en klimaskeptiker er en som mener klimaforskerne overdriver» og «en som ikke tror den globale oppvarmingen er menneskeskapt». Jøye meg. Det går an å si litt av hvert fortsatt, jeg trodde for eksempel det fantes skeptikere (legg merke til hvor listig jeg unngår ordet klima!) som ikke engang tror på global oppvarming, hva skal vel de svare på den? Jeg nøyer meg med å avslutte med et enkelt og godt ord:
komisk.
Helt grei humor 