Tonje + Karl Ove = «Veldig høyt»

Bergens Tidendes ekstralørdagsmagasin bringer i dag historien om Tonje Aursland, som tidligere var styreleder i Studentradioen i Bergen, og der traff den senere forfatteren Karl Ove Knausgaard, og ble sammen med ham. Siden skrev Karl Ove Knausgaard bok om alt – absolutt alt – dette her, og det er dette Aursland nå går ut i avisen og snakker om. Problemet er bare at på førstetiden der er et uthevet sitat, som dessverre er blitt litt tvetydig på grunn av språkføringen og tegnsettingen.

Sitatet er:

Jeg er bare en vanlig kvinne som elsket en mann som skrev veldig høyt.

Språklærere har sikkert tusenvis av eksempler på morsomheter og vanskeligheter i bruken av det refleksive pronomet «som». Her i dette eksempelet fra BT blir det jo ekstra litt morsomt siden det hele er ganske gripende, og ganske komisk.

Setningen kan enkelt reddes med litt klargjørende tegnsetting:

Jeg er bare en vanlig kvinne som elsket en mann som skrev «veldig høyt».

3 kommentarer

Filed under Dagens morsomhet

3 responses to “Tonje + Karl Ove = «Veldig høyt»

  1. Knut Arne Vedaa

    Heisann. Kikker tilfeldigvis innom her og kan selvsagt ikke la være å kommentere slike interessante ting.

    Tvetydigheten her kommer av at det norske språks (og sikkert også andres) syntaks er for primitiv. Problemet er ikke «som» men at det er tvetydig hvilket verb adverbet «veldig høyt» peker tilbake på.

    Korrekt setning er «…en vanlig kvinne som elsket veldig høyt en mann som skrev». Din klargjøring tolker jeg som at mannen skrev ordene «veldig» og «høyt».

    Selv ville jeg nok ha foretrukket versjonen «…en vanlig kvinne som elsket (en mann som skrev) veldig høyt». Parentesen her har lignende funksjon som i x = (2 + 2) * 5, den indikerer at hele innholdet i parentesen er objektet, og adverbs-modifikatoren kan dermed utvetydig operere på forrige verb, altså «elsket».

    Vi får nok neppe dette inn i norsk syntaks, dog.🙂 Til setnings-forfatterens forsvar kan man muligens – med litt god vilje – si at meningskonteksten gjør denne parentesen implisitt. Synd egentlig, at vi ikke har en (mindre primitiv syntaks) som gjør slike konstruksjoner mulige, det hadde gjort språket rikere.

    Takk for muligheten til litt stimulerende tenkning.🙂

    • Takk for bloggens første kommentar!

      Journalisten kunne for øvrig fått frem den riktige meningen ganske så greit ved å formulere seg på godt norsk:

      «Jeg er bare en vanlig kvinne som elsket en mann. Han skrev.»

      • Knut Arne Vedaa

        Ja, dersom du anser «godt norsk» for å være synonymt med «så traust og prosaisk som mulig». Kanskje det er slik det norske språket er, dog. Ikke at jeg kan så mange andre.

        Jeg må imidlertid korrigere min første kommentar, jeg så faktisk ikke at der var to som’er i setningen og trodde du mente at problemet kom fra den første. Det er dog selvfølgelig ganske riktig at det er som’et i «en mann som skrev» som skaper problemet, da det introduserer tvedydigheten med hensyn til hvorvidt sammenstillingen mann-som-skrev skal ha presedens foran sammenstillingen skrev-veldig-høyt.

        Nå er det kanskje ikke noen dum idé å bruke nettopp nevnte tegnsetting, slik at setningen blir «jeg er bare en vanlig kvinne som elsket en mann-som-skrev veldig høyt». Eventuelt kan man i god norsk tradisjon kalle en spade for en spade og simpelthen si «forfatter».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s