… og etter Pangkvelden

Pangkveld kan allerede skrives med stor forbokstav. Det var 10. oktober, Sandnes brygge. Det ble utsolgt hus, og de fleste av komikerne så sammen med publikum ut til å ha en god dag.

Jeg hadde hele dagen til å forberede manuskriptet, men rotet litt med sånn jeg organiserte det, jeg var for opptatt av å skrive ned alt jeg kom på. Dermed hadde jeg det bedre i manuskriptet enn i hodet, og det var flere steder jeg hadde litt mange valgmuligheter til å ha helt kontroll. Derfor var jeg litt unødig stresset, særlig til å ha et så sterkt manus som jeg hadde i dag. Jeg har fremført det tidligere, i Bergen, men jeg endret såpass mye at det var nesten som å produsere og lære seg et nytt manus.

Uansett, jeg satt på med de i familien som skulle være med og se på. Vi kom ned cirka halv ni, da var det allerede flere meter kø ved billettkontrollen. Noen skulle kjøpe, noen skulle bare vise billetten de allerede hadde kjøpt. Sandnes brygge var litt ombygget siden sist jeg var der, så jeg brukte selvsagt litt tid på å prøve de gamle veiene, og bomme med dem. Jeg spurte også en helt vanlig publikummer om hvor vi komikere skulle være, at jeg skulle stå i dag. Jeg trodde han var dørvakt. Hva han trodde om meg er ikke godt å si.

Ombyggingen gjorde det litt vanskeligere for meg å ta mine nødvendige spaserturer for å lære inn manuskriptet. Jeg måtte egentlig ta den utendørs, og gjorde for det meste det. Dermed fikk jeg ikke sett så mye til hvordan det gikk med de andre. Tor Inge Ulveseth var heldig med sitt nummer, det er det ingen tvil om. Jeg så ham helt i begynnelsen, og jeg så ham i avslutningen, der han særlig mot slutten hadde helt full kontroll. Særlig morsomt var det med en pokal han «tilfeldigvis» – i hermetegn – hadde i posen sin, og som han kunne linke tilbake til konferansier Kevin Lunde, som også er tryllekunstner, og som hadde slått en vits om Tor Inges tryllekvaliteter. Den slo an, og velfortjent. Siden var det bare å cruise inn.

Og jeg måtte ut igjen. Særlig viktig var det jo at jeg hadde kontroll på rekkefølgen av de tingene jeg hadde tenkt å si, at jeg husket overgangene. Og så var det litt problemer i begynnelsen, der jeg bestemte meg for bare å la det stå til med problemene, det var ikke så farlig om det lille punktet her i starten var helt skikkelig. Verre var det med slutten, der jeg hadde flere alternativ, de fleste ganske bra, men ingen som virkelig kunne avslutte med en høydare.

Mens jeg gikk og tenkte på dette, hadde Johan Løwig R. Dahl sitt nummer. Det gikk fort, for jeg fikk det ikke med meg i det hele tatt. Konferansier Kevin Lunde så jeg også lite til, men han er stødig og rutinert. Han har alltid kontroll. Kevin Arnt Finesse, der jeg lurer på om ikke Arnt Finesse er et kunstnernavn, han så jeg heller ikke mye til, men av det lille jeg så, gikk det mye bedre med ham denne gangen, enn forrige gang vi stod sammen på Sandnes brygge. Han var ikke dårlig sist gang, men han var veldig drøy, og Rogalandspublikum er veldig snille. I dag virket det som han hadde dempet seg litt, uten at det gikk på integriteten løs, han spiller på det drøye. Men denne gangen hadde han publikum med seg.

Så var det pause. Og snart etter den var det min tur. Det gikk veldig bra, men jeg tror nok jeg leverte manuskriptet bedre den gang jeg gjorde det i Bergen. Det var heller ikke alle endringen som var helt av det gode. De var morsomme, og publikum lo av dem, men de gikk på bekostning av stramheten i manuskriptet. Noen av innfallene var også litt for billige til å høre hjemme i denne settingen, som forsnakkelsen jeg kom til under en av gjennomgangene, med «tortur med kjemi» i stedet for «tortur med kjemikalier». Publikum ler, men litt reservert, og det gjør de rett i. Det var andre deler i manuskriptet som smalt inn bedre, og de delene som ikke gjorde det, skulle bare vært rensket vekk. Men bevares, det er sjelden jeg får så mye latter og applaus, og særlig er det artig når komikerkolleger – som Tom Weum – ler så det merkes i kjeven. Vi profesjonelle og halvprofesjonelle er jo gjerne mer analytiske og kritiske, vi er ikke der for å gi oss over, som publikum gjerne er.

Etter meg gjensto Johan Golden, den enste jeg kunne se på helt og fullt. Det er jo først og fremst ham vi har å takke for at det ble fulle hus alle disse tre kveldene, han trekker folk, og han er jo rutinert og morsom som bare juling. Også på bakrommet er han full av skarpe observasjoner, som alle kunne ha lagt merke til, men som han har sett. Første del av programet var det en del som hadde sett før, eller så handlet det om lokale forhold i Oslo, der vi i Sandnes ikke er helt stødige. Også dette gikk helt bra. Men det var fra han begynte å snakke om Lars Monsen som var sliten, og hva programmet «Ingen grenser» egentlig går ut på, det er da det går over fra latter til latterhikst. Jeg likte også svært godt vitsene om allergi, der fant han på mye morsomt om en idè der det finnes en del opplagte vitser. Golden styrte stødig unna dem, og holdt hele tiden publikum i ånde med overraskende innfallsvinkler og originale poeng.

Jeg tror publikum var godt fornøyde denne kvelden. De hadde i hvert fall grunn til å være det. Vi komikere var i alle fall fornøyde. Det er alltid kjekt med mange folk, fullt hus, og jubel fra alle kanter i rommet.

Dessverre er det slik her i Rogaland at det er tradisjon for bare å gå rett hjem etter et show. Det er ikke så enkelt å få det til annerledes, når få av oss bor i sentrum av byen vi står i, og alltid er avhengig av transport hjem. I ukedagene er egentlig dyr taxi da eneste alternativ, om vi ikke slenger oss i noen av bilene som kjører. Disse kjører som regel rett etter showet er slutt. Det er en fordel med slik det er i Bergen, der det er tradisjon for å bli sittende og ta noen øl etterpå. Det kan utarte til å gå videre, og havne på nattklubb og kødde med døgnet. Sånn får vi blitt kjent med flere, og virkelig bearbeidet hva som har skjedd og vil skje. Det øker samholdet, og mulighetene for tilbakemelding. Men det er enklere i Bergen, der det vanlige er å ha gangavstand hjem. Det hadde i hvert fall jeg da jeg bodde der. Og jeg var alltid med på øldrikkingen etterpå. Det var ganske kult.

Her i Rogaland har vi ganske kule show. Særlig denne uken her kan vi være godt fornøyde, med fulle hus og god respons. I dag var en varslet suksess, en pangkveld vi visste på forhånd ville smelle. Det var veldig gøy. Det er slik kvelder vi lever for, vi som driver med dette. Både publikum og komikere.

Reklame

Etter showet – 3. november

I går var det opptreden igjen etter en lang og delvis ufrivillig pause. Jeg har vært på ferie i utlandet store deler av oktober, om den kan dere lese på den ordinære bloggen, og følgelig ikke kunnet opptre da. Travle tider med jobb og studier har også begrenset aktiviteten. Men i går var det altså på igjen, for et hyggelig gjensyn med scenen på Rick’s og publikum der.

Mens jeg har vært bortreist har jeg vært aktiv med å skrive nye manuskript, opptil flere, men det slo tilbake på meg da maskinen manuskriptene var skrevet på konket ut. Jeg bestilte eksternt harddisk-kabinett for å hente ut harddisken og redde dataene der, men pakken med kabinettet ble sendt fra Komplett i forgårs, og er ennå ikke kommet frem. Så jeg måtte skrive et nytt manuskript. Og i dette tok jeg utgangspunkt nettopp i situasjonen jeg var i, at jeg hadde et manuskript, men at det var vekk.

Det var en velkjent gjeng som skulle stå i går. Pål Rønelv og Rune Lothe er de fra Stand up Bergen jeg kanskje har stått mest med, konferansier Roald Brekke er også en god gammel kjenning, så det var bare Mike fra Australia som var ny. Som vanlig får ikke jeg gjort så mye mens jeg venter på å gå på scenen selv, jeg går frem og tilbake på gulvet og memorerer manuskriptet, og tenker ut hvordan jeg skal oppføre meg der ute. Alle som var med i går er erfarne folk som kjenner sitt materiale og vet hvordan de skal få noe ut av det, og fra samtlige var det mulig å høre god latter og applaus fra publikum som denne gangen ikke hadde møtt frem helt fulltallig.

Da det endelig ble min tur som første etter pause sørget Roar konferansier for god applaus ved introen, og da har jeg stort sett hva jeg trenger for å sveve et innslag i land. Manuskriptet mitt var ærlig å melde ikke det beste jeg har hatt, så om jeg ikke gjorde en skikkelig jobb i fremføringen, ville fiaskoen bli total. Det ble den ikke. Som fiasko var forestillingen min ganske mislykket, og det gleder meg selvsagt at min litt sære form for anti stand up, med langsomt tempo, pauser og keitethet slår an for et stadig nytt publikum. Jeg er fornøyd med sånn det gikk i går, og leverer nokså det samme showet fredag. Siden blir det aldri mer akkurat dette manuskriptet, så fredag 5. november er altså absolutt siste sjanse til å få med seg hvordan man lager et helt stand up innslag på ideen om at man ikke har noe manuskript, og må hvile seg på pausene.

Etter showet ble det noen rolige øl på bakrommet, og litt rolig i salen før vi gikk hjem, det vil si jeg gikk hjem. Det var fortsatt noen igjen som virket som de skulle videre. Jeg tenker jeg kjører løpet fredag, og blir til det stenger da.

Showet begynner klokken 2030 og koster 120 kroner. Vel møtt!

 

 

 

Stand up på Rick’s 3 og 5 november

Jeg har fått nye datoer får stand up på Rick’s. Jeg skal stå 3. og 5. november. Som vanlig blir det helt nytt manuskript, ingen skal bli skuffet med tanke på det.

Resten av programmet er foreløpig ikke lagt ut. Men generelt kan man finne godt med informasjon på hjemmesidene til Stand up Bergen.

Sjekk også opp Tidig-serien fra Bergens tidende for eksempler på humoren vi varter opp med!

For å se det Live er showene hver onsdag og fredag, showene begynner henholdsvis 2000 og 2030, og det lønner seg å kjøpe billettene på forhånd hos Bilettservice, for det hender de blir utsolgt. Det koster 120 kroner inkludert avgift, og for det får man 2 timers show med 5 morsomme komikere. Grei deal. Og rett som det er står altså jeg der, lys levende.

Humor på Rick’s i uke 35 og 36

Jeg har fått nye datoer for stand up på Rick’s. Jeg skal stå i uke 35 og 36, i det som vil bli 1., 8. og 10. september. Hvem andre som skal stå er ikke lagt ut på hjemmesidene til Stand up Bergen ennå, men vil antagelig bli offentliggjort med det aller første. Jeg skal altså i alle fall stå, og det er jo allerede ganske morsomt.

For øvrig sesongåpner klubben allerede førstkommende onsdag, da med et program som består av en del utenlandske komikere. Jason Rouse fra Canada, Toni Wallamies fra Finland og Andy Taffs fra Australia går ikke akkurat i hverandres fotspor, de er svært forskjellige som komikere. Konferansier er vår egen Vidar Hodnekvam som favner bredt med sin humor, og kommer til å holde kvelden sammen mellom ytterpunktene i humoren utlendingene representerer. Det kommer til å bli en interessant kveld.

Uken etter komme altså jeg, og uken etter der igjen kommer også jeg. Det ser ut til å bli morsomt. Velkommen!

Et gammelt bilde med meg på scenen. Grim er fotografen. Sånn omtrent kommer det også til å se ut i uke 35 og 36. Kom og se selv!

Eivind Salen 2.0

Det er nytt show i dag, med samme gjengen som stod på onsdag. Jeg var som vanlig litt sent ute med manuskriptet, det skyldtes ikke dårlige forberedelser, det skyldes at jeg hadde en del problemer med det, og når det var to og en halv time til showstart, var disse problemene ikke løst. Slikt har jeg erfaring med.

Jeg skrev ut manuskriptet som vanlig sånn i sjutiden, gikk rundt litt på gulvet her hjemme og lærte meg det, og gikk så bort til Rick’s. hvor jeg fortsatte å gå rundt på gulvet og lære meg det. Som oftest kommer jeg på noen enda mer glidende overgagner under slike repeteringer, og det gjorde jeg denne gangen også, til tross for at jeg var ganske stresset. Dette var min første stand up med en kone i hus, og jeg har ikke fått min vanlige fred til å skrive tekster, som jeg tidligere hadde hatt.

Livet med en kone har også ført til at jeg må redefinere meg litt sånn som komisk figur. Alle morsomhetene om mitt liv som ungkar og komiker i den vesle leiligheten i Strandgaten 204 går ikke på samme måte, når jeg lever mitt liv som ektemann og komiker. Legg til at forrige gang jeg hadde stått på Rick’s var en av mine labreste prestasjoner siden jeg begynte å stå der, så har man presset jeg hadde på meg.

Så annonserte konferansier Christoffer Doffedutten meg som vanlig, jeg gikk på, vinket, og publikum klappet og var begeistret. Et heldig tilrop som falt flott inn i manuskriptet hjalp ytterligere på (Normalt kommer slike tilrop ubeleilig, så ikke prøv på dem). Når starten går sånn direkte opp på en bølgetopp, er det slik jeg legger opp innslagene mine lett å surfe inn til mål. Og det gjorde jeg helt greit denne gangen.

De som vil se at jeg ikke lyver må komme i dag klokken 2000 på Rick’s, da er det samme show. De andre er også morsomme.