I går startet det opp. Comedy Box club er i gang med sin første høstsesong. Vi var der i går, Stian Foss, jeg, Erlens Osnes, Andre Hagesæter, Jan Rune Holdhus og med Vidar Hodnekvam som konferansier. Det er mange folk, fem komikere pluss konferansier er kanskje i overkant, men Stian og Andre hadde forholdsvis korte spotter, som det heter, og Vidar holdt det stødig sammen. Jeg tror det gikk veldig greit.
Førstemann ut var Stian Foss. Han er handicapet, sitter i rullestol, og fikk vel ikke all verden til intro, der han klønete ble løftet opp på scenen, mens intromusikken, TNT, av AC/DC, abrupt ble satt av og på. Jeg forberedte mitt eget innslag, og stod bak i lokalet. Jeg fikk engang med meg at det var noen der, før Stian begynte å snakke. Det er klart, å være stand up komiker er ikke så lett, du har deg selv og mikrofonen. Når du da sitter i rullestol, er det klart, du starter med et handicap. Dette kan imidlertid snus til en slags fordel. Du kan vitse om dine egne vanskeligheter, og gå over streker funksjonsfriske skal være forsiktige med. Stian var helt uredd for å snakke om disse tingene, og fikk god respons. Men skal han virkelig gjøre det stort, må han også ha vitser som ikke går på det å være handicapet, om ikke annet så for avvekslingens skyld.
Så var det min tur. Jeg har hatt travle dager i det siste, og helst jobbet med manuskriptet mens jeg har syklet frem og tilbake til jobb. Råmaterialet har vært der, men det er hvordan å sette det sammen og hvordan få til overgangene jeg har styrt litt med. Det gikk i alle fall veldig bra. Lydmannen gav også meg tjenesten av å stoppe intromusikken mye for tidlig, noe som gav en fin og aparte stemning i starten der. Dermed kom jeg opp på bølgetoppen jeg trenger, og så var det bare å surfe inn. Denne kvelden satt veldig godt for min del.
Siste mann ut før pause var Erlend Osnes, fra Bodø. Han har jeg ikke sett før, men det er noe med nordlendinger, de er friske i frasparkene og liker seg i området der kjønnsorganene er. For Erlend ble det nesten litt komisk i seg selv, med hvordan han ikke gav seg med det, og kjørte i vei med betraktninger og beskrivelser av saker og ting man strengt tatt ikke snakker om. Her i Rogaland er vi jo ganske snille av oss, vi er ikke vant til sånn som det der, kalle tingene ved sitt rette navn, snakke om de tingene innforståtte vet er der, men ingen, ingen snakker om. Erlend snakket om dem, kjekt og ubesværet, og stod vel til og med litt over sin tilmålte tid, uten at publikum så ut til å plages med det.
Første ut etter pause var Andre Hagesæter. Han hadde fått beskjed om å opptre på kort varsel, og tar opptredener svært nøye. Han er skuespiller fra Rogaland teater, og med i Eplekjekkasene. Han er altså godt scenevant, men er vant til å få regi og å jobbe med andres tekster. I stand up er man overlatt til seg selv. Andre kan nå langt om han bare får noen dytt i riktig retning. I går fungerte ikke teknikken for ham, så innslaget ble kortere enn planlagt, noe han fint improviserte i mål.
Headliner var Jan Rune Holdhus. Det er en favoritt. Han er veldig godt likt i miljøet, det er jo en bransje der man er nødt til å være litt høy på seg selv, man blir lett egosentrisk, men Jan Rune er alltid raus med ros til andre, og stresser ikke konkurransen om å være kulest. Han er også godt likt blant publikum, særlig her i Rogaland, hvor han er en mye brukt komiker. I det siste har han også forsøkt seg som sanger, noe han ville trekke veksler på i går. Han hadde med en kar til å spille gitar. Jan Rune har en flott stemme, han synger virkelig fint, og sangene var godt pakket inn i settet, men han fikk nok mye ødelagt denne kvelden av en fyllik i lokalet. Selv om en rutinert mann som Jan Rune setter galninger blant publikum pent på plass, så er det svært forstyrrende. Man kommer ut av rytmen, og må hele tiden tenke på hvordan man skal forholde seg til dette uromomentet, om man skal ignorere ham, eller ta seg av ham. Det var jo litt synd. Men jeg tror publikum flest ikke tenkte så veldig mye på dette.
Konferansier Vidar Hodnekvam ser ut til å ha falt på sin rette hylle ved å være komiker. Vitsene er gjennomarbeidet, og blir solid levert. Dette går hjem på klubber og julebord. Det er passe balanse mellom improvisert og gjennomøvd, det er nærvær på scenen og kontakt med publikum. Det er helt skikkelig. Særlig etter pause var Vidar på hogget, med en – litt vanskelig å velge adjektiv her, nydelig blir litt… – nydelig levert historie om koloskopi. Deretter var han på, og holdt seg der til det hele var over.
I dag er samme gjengen utenom meg (men med Siri Seljeseth) på Sandnes brygge. Dessverre rakk jeg ikke å skrive ferdig denne posten i tide til å anbefale den. Men det kommer flere muligheter, med andre komikere. Comedy Box club har showuke annenhver uke, med klubbkveld på Ullandhaug, Checkpoint Charlie, Sandnes Brygge og Vidsyn. Dere kan sjekke programmet på klubbens hjemmesider. Derfra kan dere også kjøpe billetter. Billettene er billigere når man kjøper dem på nettet.
Neste gang jeg skal på er 24. september på Tappetårnet,Ullandhaug. Deretter er det 10. oktober på Sandnes brygge. Det er bare å komme!
Helt grei humor 