Category Archives: Historie

Star wars Holiday special

For oss som elsket Star wars er det vanskelig å tenke seg Mark Hamill, Carrie Fischer og Harrison Ford sammen i en dårlig film. I hvert fall når de spiller Luke Skywalker, Leia Organa og Han Solo. Når de i tillegg har med seg Chewbacca, C3PO og R2D2 er det nødt til å bli gull. De tre beste filmene i verden var Star Wars, Imperiet slår tilbake og Jediridderen vender tilbake. Det var filmer i en annen kategori, ingen kunne sammenlignes med dem.

Jeg kjøpte alle figurene jeg hadde råd til, så alle filmene, kjøpte alle filmene, kjøpte også alle bladene, gjorde alt jeg kunne for å følge med på alt.

Men jeg hadde ingen sjanse til å få med meg Star Wars Holiday special.

Det høres ut som en spøk, og som spøk, går den helt over grensen i å være for syk. Det er de samme figurene med de samme skuespillerne i det samme universet, men det er bare så latterlig dårlig laget.

Filmen er en studie i hvordan dårlig kvalitet skal lages.

Plottet er av typen som skulle bli levert tilbake til den som laget det med beskjed om å starte på nytt. Ideen er at wookien Chewbacca skal tilbake til familien sin for å feire Lifeday, ideen om Lifeday er forresten det beste med hele prosjektet. Men det er klart det blir litt puslete når hele spenningen ligger i at Chewbacca og Han Solo kanskje ikke vil komme frem i tide, og hustruen og barnet og pappaen til Chewbacca går hjemme og er bekymret. Skal man kjøre gjennom en så tynn ide, må man gjøre det humoristisk. Her er det dønn seriøst.

Og så er det bare å se hvordan det hele er gjort. Man kan se med fem minutters sprang. Se hvor lenge man holder ut i en scene, og så se fem minutter lenger fremme. Det vil ikke være noen problemer overhodet å følge med i handlingen. For det kommer ingenting nytt, det er bare at Han Solo og Chewbacca reiser hjem, mens familien venter.

Hver eneste scene er trukket ut til det gudsforjammelige. Se for eksempel scenen der konemor skal lage mat, og ser på galaktisk fjernsynskjøkken. Her ser vi problemet med humor uten sjarm, hva som skjer når de som skal stå for underholdningen undervurderer de som skal se på den. Poenget er at man skal vispe og røre på en gang, og så skal det gå fortere og fortere. Det viser seg også at den galaktiske fjernsynsvertinnen har fire armer, så hun kan vispe og røre og dunke samtidig. Den stakars wookiemoren blir helt fortvilet. Fem minutter tar denne scenen.

Og sånn går det hele filmen gjennom.

Lavbudsjett kan brukes til å lage artige ting. Her blir det bare pinlig. Den eneste delen med noenlunde skikkelig handling, er en timinutters tegneseriesnutt som wookiebarnet ser på i en liten teknisk anordning han har. I kontrast til det elendige skuespillet kan det se ut som dette er bra, men det er av samme kvalitetet som døgnetrundt filmene på Cartoon network og lignende kanaler. Fra 80-tallet.

Den store finalen er når Han Solo og Chewbacca endelig kommer frem, og sammen overvinner en enslig (!) stormtrooper fra imperiet. De to som nettopp har vært inne i selveste dødsstjernen, hele imperiets hær er ikke nok til å ta den. Og så klarer de bare ta han ene fordi han snubler, eller hva det nå er han gjør.

Det er helligbrøde. Når man ser Chewbacca og Han Solo assosierer man til filmene, man er så positivt innstilt, de kan umulig lage noe dårlig. Men det kan de altså.

Prinsesse Leia setter finalen da hun begynner å synge til slutt. Svulstig er ikke svulstig nok ord til å dekke hva det der er for noe.

Om jeg ikke hadde sett det selv, hadde jeg ikke trodd det var sant. Og selv om jeg har sett det, tror jeg det ikke.

På Dailymotion er filmet lagt ut i sin helhet, med TV-reklame og det hele. Også de er interessante å se på, over 30 år gamle som de er. For en gangs skyld kan det være verd å spole seg frem til reklamen, for å se den.

Star Wars Holiday Special

Reklame

Legg igjen en kommentar

Filed under Historie

En historie om verdens ende

I dag er det verdens ende igjen. I motsetning til hva man kanskje skulle tro, er dette noe å spøke med. Verdens ende har vært varslet nokså kontinuerlig så lenge mennesket har hatt intelligens nok til å forstå at vi har en verden. Varselet om at den skal gå under i dag, 21. desember 2012, på grunn av at Maya-kalenderen slutter i dag, er av de mer syltynne. Riktignok hadde mayaindianerne forbausende god kontroll over himmellegemenes bevegelser, og de la mer innsats og engasjement i kalenderen sin enn noe annet folkeslag, men at kalenderen deres slutter i dag behøver ikke av den grunn bety at verden skal gå under. Det er mildt sagt mer sannsynlig at de ikke kom lenger i beregningene sine, at de syntes det var nok å beregne himmellegemenes bevegelser og posisjoner flere hundre år frem i tid.

Heller ikke våre kalendere gikk inn i evigheten, før automatiske databeregninger kom. Før krigen var det ingen som brydde seg med å beregne ukedagene i år 2745, og fant ut for eksempel når påsken og pinsen skulle være. Det ville være noenlunde tilsvarende innsatsen maya-indianerne la ned for å skrive kalender for året 1995, for eksempel. Beregningene ble gjort tilbake i den tiden vi kalte middelalderen, en gang mellom år 500 og 1500, litt vanskelig å angi nøyaktig. Likevel er nok folk tydeligvis så engstelige at selveste NASA har måttet oppgi på hjemmesiden sin at det kommer til å gå helt fint, det er ingen astronomiske katastrofer i nærheten av å kunne skje. Tross alle fremskritt de siste 5-600 år finnes dem som stoler mer på Maya-indianerne, enn på NASA, og i fullt alvor går rundt og er bekymret for at verden går under i dag. Tiden er inne til å ønske dem god helg!

Legg igjen en kommentar

Filed under Historie

Straffekonkurranse – en humoristisk og historisk oversikt

I morgen er det finale i Europamesterskapet i fotball. Begge lagene i finalen har brukt straffekonkurranse for å komme dit. Det har blitt sjelden at lagene som vinner store turneringer gjør det fordi de spiller bedre fotball enn alle de slår ut på veien, de er i stedet bedre i straffesparkkonkurranser.

Den første storkampen som ble avgjort ved straffekonkurranse er Vest-Tyskland mot Frankrike i semifinalen i VM i Spania i 1982. Det er alle tiders mest dramatiske kamp. Riktignok hadde det vært noen straffesparkkonkurranser også tidligere, og mange har det vært senere, men de blir småstein mot fjell i forhold til denne ultimate storkampen. Frankrike er et av mange land som hater Tyskland, i hvert fall i fotballsammenheng, men siden lidenskapen for fotball i Frankrike aldri har vært den helt store, blir det ikke helt den samme temperaturen som når for eksempel Nederland spiller mot dem. Frankrike føler seg litt for intelligent for fotball, de er for fine på det, landslaget er mer populært i utlandet enn i hjemlandet. I Sevilla i 1982 hadde det franske laget mange begeistrede tilhengere, fordi de spilte mot et tysk lag fra tiden hvor tanken om at Tyskland spiller maskinfotball ble utviklet, hvor navnet på spillerne stod i stil med fotballen de spilte. Her var Paul Breitner, Klaus Fiescher, Karl Heinz Rummenigge og Hurst Hrubersch, den siste kalt «villdyret», som om navnet hans ikke var skremmende nok. I mål stod Harald Schumacker, uttalt med skarre-r og plosiver (jeg byttet ut en h med en k i navnet hans, det lyder bedre slik), da franskmannen Patrick Battiston (uttalt uten konstanter) kom løpende mot ham i en målfarlig situasjon, løste Schumacher problemet med å ta sats og sette hofta i ansiktet på Battiston så han var ferdig med sesongen, og alle kommende sesonger. Ballen trillet utenfor, og dommeren dømte utspill fra mål. Alle med anlegg for å mislike Tyskland kunne ikke lenger nå la være å hate dem maksimalt. Den motbydelige keeperen som ikke fortrakk en ansiktsmuskel over å ødelagt ansiktet, fotballkarrieren og livet til Battiston, det var som om han, i likhet med de andre tyske spillerne, fikk en forskrudd, sadomaschoistisk tilfredsstillelse, av det ble pepet så intenst mot dem, og de likevel klarte å hente opp ledelsen på 3 – 1 som franskmennene opparbeidet seg i ekstraomgangene. Det endte 3 – 3. Det ble straffesparkkonkurranse. I den var Uli Stilike den første som bommet (se på ham, han er jo en nedbrutt mann! sa den norske kommentatoren, kanskje Rolv Hovden), men det gjorde ikke så mye når Frankrike bommet to ganger. Vest-Tyskland gikk videre. Det var hylende urettferdig, også at det hadde skjedd på straffesparkkonkurranse, aldri hadde en VM-kamp tidligere blitt avgjort på denne måten.

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Historie