Kanskje de skulle gi Facebook prisen?

Folkens.

Fredsprisen er utdelt igjen. Stakkars politikere som må late som de tar dette alvorlig.Vi ser aldri en ærlig og redelig melding på twitter for dem, at det er for dumt EU får prisen, tenk å gi prisen til en organisasjon vi er i mot. At det er typisk at etter det har vært bråk om prisen, får typisk et par ukjente kvinner fra den tredje verden prisen.

Det er en komitè det passer for Carl I. Hagen å ville være medlem i. Det er en komiè for avdankede norske politikere, hakket over fylkesmann.

Hva denne komiteen og prisen egentlig er for noe, så vi tydelig i 2009, da Barack Obama fikk prisen. Det var som om prisen hadde passert litt for ubemerket noen år, man trengte noen som kunne få fredsprisen til å skinne, ikke omvendt. De måtte skynde seg å gi prisen til Obama, før han fikk gjort noe galt. De rakk det så vidt, får man si. Obama er vel den fredsprisvinner som raskest har startet en krig etter at han vant.

Nobel hadde vel sprengt dynamitt i graven hadde han visst hva som har skjedd med prisen hans.

Så tenkte man vel at man måtte gi prisen til noen som ikke var kjendis, og fant frem til en kinesisk dissident som fikk prisen. Og med det brøt forholdet mellom Norge og Kina sammen. Kult.

Brannslokkingen ble gjort neste år, ved å gi prisen til ikke bare en eller to kvinner fra den tredje verden, men tre. Fra Afrika og Jemen. Da blir det i hvert fall ikke noe trøbbel. Og om det blir trøbbel med handelsrelasjonene med land i Afrika, så gjør det ingenting som helst. Med Afrika og Jemen er det ingen som bryr seg. Heller ikke om hva som skjedde med de tre kvinnene etterpå.

Så stod de helt opprådd i fjor. De har gitt den til altfor mange amerikanere fra det demokratiske partiet i det siste, dissidenter fra land som økonomisk betyr noe gikk ikke helt greit, og kortet med kvinner fra tredje verden er brukt opp.

Dermed gav de prisen til EU. Som om det gjaldt å kvitte seg med den, få den vekk. I år gav de den til organisasjonen som kjemper for at forbudet om kjemiske våpen alle er enige om blir overholdt.  Nå er det med og sørger for at Syria ødelegger sine. Briljant. Vi klarer ikke i det hele tatt løse konflikten i Syria, men vi klarer i hvert fall å gi prisen til noen som gjør noe der som umulig kan være galt.

Neste år er problemet der på ny. Kanskje skulle de bare gi prisen til Facebook? De var jo med på den arabiske våren, og blir brukt til å spre vennskap og samhold. Det blir ikke noe krig med dem. Det vil åpne en verden av nye kandidater til fremtidige prisvinnere. Twitter, Google. E-mail. De kan gi prisen til hele internett.

Eller best av alt: gi den fra seg. Kanskje ligger bare Alfred Nobel i graven sin og koser seg, etter alle problemene han ser prisen hans gir oss nordmenn.

Reklame

Kanskje komikere skulle dele ut fredsprisen?

Siden 2009 da Obama fikk prisen har det sett ut som fredsprisen er noe fredspriskomiteen helst vil kvitte seg med. Den gang så det ut som fredsprisen ble delt ut til ære for fredsprisutdelerne, der premien var å få møte og spise middag med Barack Obama, den tidens suverent største kjendis og supermann. Så fulgte et år der de følte de måtte gi den til en anonym fredsforkjemper i et mer eller mindre undertrykkende regime. For eksempel en kineser, dem finnes det mange av.

Dette var greit nok. Hele verden lever godt med at kineserne driver på med sitt, så lenge de produserer varene vi vil ha uten at vi trenger å betale noe særlig for det. Vi kan også være i mot det kinesiske regimet, når det passer seg sånn, og gi en fredspris til noen som prøver å kjempe i mot det, hvem det nå er, og hva det nå er han eller hun ønsker å oppnå i stedet. Vi samler det i sekken «Demokrati og menneskerettigheter», og kaller det fine greier.

Dessverre syntes ikke kineserne selv dette var fine greier. De har aldri hatt verken demokrati eller menneskerettigheter, og synes ikke noe om at resten av verden skal komme og fortelle dem at dette er bedre enn det kinesiske systemet. De valgte som man vet å boikotte hele Norge. Det har gitt seg dramatiske utslag, som at Aleksander Rybak eller en annen kulturpersonlighet av samme kaliber ikke har kunnet reise til Kina og spille fiolin. Vi er egentlig ganske oppgitt over kineserne, som ikke forstår at demokrati og menneskerettigheter er noe veldig bra, og at Nobels fredspris ikke har noe med den norske stat og norsk politikk å gjøre, selv om vi er veldig opptatt av at det er vi som deler den ut og at verdens øyne er rettet mot oss og at dette sier noe om Norge som fredsnasjon, og det stort sett er tidligere norske politikere som sitter i komiteen. Men kineserne forbeholder seg retten til selv å velge hva de blir provosert av, og hva de skal gjøre med provokasjonen. Så de fortsetter å boikotte oss, irriterende lenge. Ikke engang Jonas Gahr Støre rakk å reparere denne konflikten før han nå ble begravd som helseminister.

Året etter valgte Jagland & Co å gi fredsprisen til det tryggeste som finnes: En bunsj afrikanske kvinner. Det er det ingen som noen gang vil protestere mot, annet enn afrikanere, kanskje, men hvem bryr seg om dem, og hva i himmelens land har det å bety om vi blir boikottet av et land i Afrika! Afrikanske kvinner ser også fint ut på statistikkene for ettertiden, der det ellers er pene, hvite menn fra vest som pleier å vinne fredspris. Med afrikanske kvinner får man både andre farger og andre kjønn på en gang.

Men man kan ikke holde på å gi prisen til afrikanske kvinner alltid, selv om komiteen de siste årene har gjort et redelig forsøk. Noe av poenget er jo at det skal være variasjon.

Så i år gav man altså prisen til EU. Og Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti må passe seg for ikke å bli Kina, sånn som ryggmargsrefleksen der går mot boikott. Og man skriker opp om at timingen er dårlig, når EU er i krise, og man må tenke om det er ett eller to år siden EU eller EU-land sist var i krig.Vi får se nå om EU slår rekorden til Obama om å være den fredsprisvinneren som raskesst går til krig etter å ha vunnet fredsprisen.

Dette er bare de tre-fire siste års vinnere. Går man lenger tilbake, ser man at tendensen har vært klar lenge. Man vil bare gi prisen til noen som ikke ligner for mye på andre som nettopp har fått den. Man vil arrangere konserten og spise middagen, uten å få så mange problemer med det. Man vil markere seg litt, uten å måtte ta noen konsekvenser av markeringen. Det er derfor komiteen var så fristende for Carl I. Hagen. Tenk: komiteen gjør feilene, andre får problemene. Din rolle er å uttale deg litt svulstig, og ellers spise middag og være med på fest.

For å si det rett ut høres det ut som en jobb for en komiker. Hele fredsprisen har jo utviklet seg til en spøk. Det ble overtydelig i 2007, da Al Gore fikk prisen, men har blitt bekeftet omtrent hvert år siden. Vi komikere kan få til mye morsommere spøker, og kan uttale oss svulstig mer elegant enn Jagland. Da kunne fredsprisen også blitt litt mer lokal, sånn at ikke hele verden fikk se tabbene vi gjør. Det kan se ut som Nobel gav oss oppgaven å dele ut fredsprisen for å skade Norge. Han ler nok godt i graven, der han snurrer seg rundt.