Morsomt i Bergen

Etter å ha kjørt buss i stedet for båt fra Stord til Haugesund er det med en uggen følelse i magen jeg kjører videre med Flaggruten. Jeg har ikke lyst til å kaste bort særlig mange minutter av mitt liv.

Men om været skaper hindringer på begge sider av reisen, turen opp ble jo nærmest avlyst, der gikk ikke ferger i det hele tatt, så var komikken i mellom upåklagelig.

På onsdag var det veldig stress for meg å lære inn manus. Jeg hadde forberedt meg på å gjøre det på bussen. Men siden bussen ikke gikk, ble det på flyplassen i stedet. Det er verre. Det er noe med lyset og lydene på en flyplass som gjør den dårlig egnet for konsentrasjon, og for hvile. Jeg trengte begge deler.

Det var rimelig intenst å komme til Bergen med en god manuside, men litt hulter til bulter om hvordan den skulle brukes. Jeg hadde flere ting som kunne være med, men hva og hvor hen var jeg i tvil om. Det var stor fare for at jeg skulle glemme noe, blande noe, eller tulle til noe, slik at jeg mistet grepet om publikum. Glemte noe gjorde jeg, men bare i korte øyeblikk, og slik at publikum lo mens jeg tenkte etter hva det var.

Også de andre hadde en god kveld. Særlig Tormod Follesø, kanskje, siden han er forholdsvis ny. Han var først på, og fikk ofte både stor latter og applaus. Jan Tore Kristoffersen, konferansier Olav Haugland og headliner Jonas Bergland leverte også.

Den store kongekvelden ble imidlertid fredagen. Da var det flere som kom, og både komikere og publikum var tydelig i feststemning. De samme vitsene som gjorde det bra på onsdagen smalt inn på fredagen. Jeg hadde gjort noen små justeringer i manuset, som gjorde flyten i det lite grann bedre, og nå hadde jeg også tid til å lære meg det. Satt som en kule. Også de andre fikk jevnt over kraftig applaus og latter, og av det lille jeg hørte hørtes det ut som om de var på morsomme. Før jeg gikk på selv, hadde jeg nok med å konsentrere meg. Og etterpå hengav jeg meg til festen.

Det var det mange andre også som gjorde. Det var riktig morsomt.

Reklame

Til Bergen i månedsskiftet januar/februar

Onsdag 30. Januar og fredag 1. Februar blir det gjensyn med Rick’s og Stand up Bergen. Jeg skal på scenen, og det blir som vanlig helt nytt og fortsatt usett materiale. Det blir det første manuskriptet skrevet i 2013. Det blir ferskt og fint. Det blir morsomt.

Konferansier blir Olav Svarstad Haugland, headliner blir Jonas Kinge Bergland og billetter kjøpes i døren eller på billettservice. Det kan bli trangt i døren. There will be fun.

Stand up på Rick’s i dag og fredag

Stand up Bergen har satt opp et stjernelag i kveld og på fredag. Faste folk begge dagene er konferansier David Pickett fra Los Angeles, nå bosatt i Stavanger. Han var konferansier første gang jeg stod med Stand up Stavanger, og første gang jeg stod på engelsk, og jeg fikk helt sjokk. Både av å stå med ham, og å snakke på engelsk. Siden har jeg blitt godt kjent med ham, han er svært aktiv i miljøet, og han har vært konferansier eller headliner nesten hver gang jeg har vært på i år. Som om det var en spøk, er han jammen konferansier når vi begge reiser til Bergen også. Pål Rønelv fra Bergen har jeg også stått mye med, veldig mye. Det var ikke bare at vi stod sammen på Rick’s og humorlaboratoriet, han skulle jammen være med alltid når vi reiste ut i distriktene også. Nå er vi sammmen igjen.

Min gamle venn fra fra Studentteateret i Bergen, og mange forskjellige slags friteater og morogrupper, Christopher Scheldrup, har jeg også stått mye med. Men det skulle bare mangle, siden han er grunnleggeren av både Stand up Stavanger og Stand up Bergen, og en av de mest aktive i miljøet. Han står veldig mye, og det merkes. Erfaringen har gjort at han har tatt et skritt opp, og gir oss andre noe å strekke oss etter. Det er pussig med Christopher, mange av vitsene har han fortalt i årevis. Ingen kan som ham fortelle dem på ny og på ny, uten at de noensinne blir uttømt, eller vi føler vi har hørt dem før. Det er som han selv sier: Folk vil høre dem igjen.

Toppnavn i kveld er Gustav Nilsen. Det er totning som er fabelaktig på immitasjoner, et virkemiddel som ikke blir så mye brukt lenger, i hvert fall ikke på klubbscener. Men Gustav Nilsen immiterer på en måte som ikke er så polert som immitasjonene i beste sendetid på NRK den gang NRK var statskanalen, og andre kanaler ikke fantes. Gustan Nilsen immiterer friskt.

Fredag kommer selveste Johan Golden. Det er rart med det. Vi synes det er gøy å stå på scenen, men det er noe eget med dem som kommer på radio og på TV. Det er slik man blir kjendis. Med det får man større autoritet som komiker, og man blir tvunget til å legge listen høyere. Man kan liksom ikke være dårlige enn de andre, når det er du som er den kjente. Johan Golden trenger selvsagt ikke noen nærmere presentasjon fra meg. Han gjør at det vil komme mange folk på fredag.

Det er bare å kjøpe billetter på forhånd. De kan kjøpes på bilettservice, eller noen av de mange stedene listet opp på Stand up Bergens hjemmeside. Showet i kveld starter klokken 2100, på fredag starter det 2130. Det er bare å komme, selv om man ikke har sett Stand up før. Dette er en veldig fin kveld å begynne.

Tidig: Sana sol

Det er lagt ut et filmklipp fra showet i Bergen første uken i februar. Her tar jeg et oppgjør med et av de groveste regelbruddene jeg er tatt for, og viser med det at vi komikere kan bruke skjellsettende opplevelser til å lage komikk og få ting vi bittert har angret på til å bli morsomt. Jeg har ingen å takke utenom meg selv, verken for regelbruddet eller morsomheten. Av fem filmer som er lagt ut er en om cognac, en av sana sol. Det sier kanskje noe om at det har gått i den rekkefølgen. Jeg har vendt hjem.

Videoen finner dere her.

Humoristisk aktivitet i Bergen

Onsdag og fredag var det Stand up på Rick’s i Bergen, som det er hver uke i regi av Stand up Bergen. De har virkelig fått det til å svinge, og har bygget opp et godt og tett program, der det er mye som skjer, og det trekker til seg både publikum og nye komikere. Det gror godt, og skulle være til inspirasjon for miljøer i andre norske byer som vil få til noe lignende. Disse vil få drahjelp av en skokk ivrige komikere som mer enn gjerne reiser rundt i landet for å få lov til å vise seg frem.

Konseptet til Stand up Bergen er enkelt og greit. Det er fem komikere, en av dem er konferansier, en er trekkplasteret til slutt, og de tre andre får 10 og 15 minutter. Til sammen blir det to morsomme timer. Denne gangen var det foruten meg selv Harald Olsen, Rasmus Wold, Thomas Nesse og Dag Sørås som skulle stå. Thomas var konferansier, Dag stod sist og var på toppen av plakaten. Sånn skal det også være.
Jeg kom rimelig fersk fra en jobb i Stand up Stavanger. Der hadde vi snakket engelsk, og det var veldig gøy. I forberedelsene til dette kom det en del overskuddsmateriale og nye ideer jeg tenkte skulle danne grunnlaget for opptredenen på Rick’s. På Rick’s stiller jeg alltid med nytt manus. Sånn har det alltid vært, og sånn vil det alltid bli. Mandag denne uken bestemte jeg meg for at manuskriptet jeg hadde begynt på, og kommet cirka halvveis med, at det ikke holdt mål. Jeg kastet alt sammen. Siden dette var mandag kveld, og jeg både strengt tatt og i det hele tatt er i full jobb, så betydde det at jeg hadde tirsdag ettermiddag å skrive ferdig hele greiene. Det gjør seg med litt press.

Onsdag reiste jeg mer eller mindre direkte ut til flyplassen fra jobb. Manuskriptet var sånn ganske greit frem til halvveis, men andre halvdel var nok heller sånn at jeg burde forbedre den litt før jeg skulle på. Dessuten måtte jeg lære teksten utenat. Det er godt at det gjør seg med litt press.

Siden jeg ble hentet på flyplassen og skulle bo hos gamle venner i Bergen, ble det ingen tid til å forbedre siste halvdel og få første halvdel på plass i hodet før klokken var åtte og dørene åpnet på Rick’s. Jeg går alltid frem og tilbake i korridorene bak scenen før jeg skal på. Sjelden har jeg gått mer intenst enn denne gangen. Det var halvannen time maksimal konsentrasjon. Jeg hadde ingen mulighet til å få med meg hvordan det gikk med de andre på scenen, eller hva som egentlig skjedde der borte.

Og det viste seg enda en gang at skikkelig press gir resultater. Det gjelder i mange sammenhenger i livet, fra start til mål. Publikum var med på ideene, og jeg surret ikke med teksten. Opptredenene på engelsk ble fint flettet inn, særlig de av dem som hadde gått dårlig. Det er noe eget med vår bransje, det er de mest katastrofale jobbene som er morsomst i ettertid. Plutselig viste det seg også at den intense konsentrasjonen resulterte i hva skal vi kalle det, Christoffer sa fredagen at det grenset opp mot stand up, deler av hva jeg gjorde. Man vet, jeg kan fort ta dette som kritikk. Men det fungerte, og får jeg det til en gang til, har jeg hatt noe så sjelden som utvikling. Det har vi ikke sett for mye av disse fem årene.

Så er det den store forløsningen. Jeg er ferdig, har stått på scenen, og det gikk bra. Jeg tenker på det nesten hver gang, alt det kjøret og stresset, og det beste man kan oppnå er lettelse. Det gikk denne gangen også. Til gjengjeld er dette en veldig god lettelse, og det er alltid fest og øl etterpå. Denne ølen er klart lettest å drikke når det har gått bra, man vet det selv og får beskjed av andre. Komikere med selvinnsikt lar seg ikke lure av positive tilbakemeldinger når man vet det har gått dårlig.

Jeg gikk ut i salen etter pause, og fikk med meg Thomas som konferansier, nykommeren Rasmus og den gamle ringreven, Dag (Sørås). Jeg har egentlig aldri sett Dag skikkelig, han gjør seg best når man har fått seg noen øl og er litt glad. Han har mye kredibilitet blant andre komikere, og det er fortjent. Han har politisk humor, den er langt utenfor det etablerte, men han får veldig mye latter, også fra dem som er nødt til å være veldig uenig med ham. Representativt er hva han får ut av hun som ble kommandert til å bade naken sammen med 30 mannlige medsoldater, her får han alle med på temmelig politisk ukorrekt humor. Veldig morsomt.

Thomas har også tatt noen steg videre bare de siste årene. Han begynte direkte som et av de største talentene, vant nykommerkonkurranser og var av dem som fikk reise rundt og opptre. Så holdt han dette nivået noen år, og gjorde det best når han fortalte de gamle vitsene på samme måte som alltid. Nå hadde han imidlertid den kontrollen som etablerte komikere har. Man føler de kan få oss til å le av hva som helst. En vits tatt på sparket om hvordan han som 30 åring ikke lenger får med seg damer hjem, inspirert av hva Rasmus Wold nettopp hadde snakket om, det var en ny tosetningsvits av klasse, og meget stødig levert. Mest imponerende var imidlertid en vits jeg kun fikk med meg fredagen, om kappgåing over fotgjengerfelt. Normalt pleier jeg ikke like så godt humor som er rent pjatt, som det ikke er noe mer med i det hele tatt, men det var umulig ikke å la seg overvinne av hvordan han alltid skulle komme først over fotgjengerfeltet uten å løpe. Med i prestasjonen lå at han aldri ga seg, det var tjukt av latter og applaus underveis, men Thomas hadde stadig noe nytt på hjertet, om hvordan disse kappgåingene har foregått på forskjellige steder.

Begge dagene var det fine fester etterpå. Særlig gjelder dette onsdagen. Vi var ute hele gjengen, og bidro til positivt resultatregnskap på Biskopen, stamstedet. Jeg avrundet en vellykket kveld med noen parti sjakk med noen av de bedre blant de nest beste i Bergen. Det var mye god sjakkunnskap i hodene rundt bordet der vi satt, og mye godt øl i blodet. Det ble en finfin kombinasjon, og en finfin avslutning på kvelden.

Mobilen min hadde sluttet å virke. Dermed stod jeg uten adresse og uten informasjon om bussene til dit jeg skulle på Montana. Det ble en fin og lang og velfortjent rusletur hjem, og bare bittelitt rot med å finne riktig rekkehus til slutt. Torsdagen ble en hviledag, og fredag var det samme gjeng på på nytt, denne gang med fullsatt hus, og enda mer stormende jubel.

Avslutningsstand up på Rick’s

Overskriften er en språklig utfordring. Sammensetninger med avslutnings- skrives i ett ord, Stand up skrives i to, det ene ordet er norsk, det andre engelsk, og satt sammen blir det en aldri så liten umulighet. Det går bare ikke an å skrive dette her. Men det går an å ha det.

I går var siste stand up med Stand up Bergen for denne sesongen. Vår engelske komiker som skulle toppe plakaten var blitt askeredd (her har man vel et nytt ord, når man først er i det modus), han våget ikke å reise til Norge og risikere å bli sittende askefast her. Personlig synes jeg vel det blir litt vel råflott, vi er stand up komikere og per definisjon fattige og bekymringsløse, vi skal verken ha råd eller lyst til å avbestille en flytur som innebærer komisk jobbing.

På kort varsel fikk derfor inn en reserve fra egen stall, fremadstormende Stian Blipp Gloppholm (som ser ut til å ville stryke etternavnet sitt i komiske sammenhenger, uforståelig med et sånt navn, og med beatboksing som varemerke). Ellers var Ole Soo, Tor Inge Ulveseth og jeg komikere, mens Thomas Nesse var konferansier.

Ole Soo har jeg ikke sett på scenen, bare på fest, og da er han veldig morsom. Han er blant de av oss som er aller morsomst i privaten, og styrte veldig på under julebordet som vi klokelig avholdt i februar en god stund etter at sesongen var slutt, og for sikkerhets skyld serverte vi pølse og lompe, pølsebrød – der pølsene var hjemmelaget. På scenen denne gangen hadde unge Soo satset temmelig nøyaktig 60 % på dommedag, sånn så han også ut under fremføringen. Han virker ikke helt til å ha tro på eget materiale, og snakket som et kappløp. Om han bare hadde gitt publikum litt tid til å høre etter hva han sa, og tenke gjennom hva det betyr, så kunne det blitt enda litt bedre enn det ble. Han kunne også kuttet ned til det beste blant de seks minutter dommedag, av de ti minutter han serverte i alt. Her har Stand up Bergen et nytt talent jeg håper de får foredlet.

Tor Inge Ulveseth er tryllekunstneren vår, og han begynner å bli uforskammet god på scenen. Han har full kontroll, full ro, og gjør alle de riktige tingene uten at det virker påtrengende. Thomas Nesse har vært med lenge og var selvsikker allerede fra starten av, han er sikkert også den med størst frekvens vitser per ord. Stian Blipp er den mest energiske, det kan det vanskelig være tvil om, om ikke Øyvind Prestegård på speed kunne være en konkurrent.

Selv hadde jeg en mildt omskrevet versjon fra progammet på fredag. De tingene jeg sa tilfeldig den gang, var planlagt nå, og slutten var endret lite grann. Som vanlig greier jeg ikke gjenta et manuskript som går veldig bra, neste gang blir det alltid litt sånn passe. Noen av publikum var imidlertid fornøyde, og noen fornøyde pluss, pluss. Jeg var imidlertid mellomfornøyd.

Etterpå var det en helt rolig fest den tiden det tok å drikke ut ølet. Fredag – altså i morgen – har Stand up Bergen besøk av Todd Barry fra USA. Han er ikke askeredd. Fra første juli begynner sommerstand upen (nytt orddelingsprobblem, jeg går rett i det som om det ikke var der), med morsom stand up hver fredag gjennom hele juli.

Forhåpentligvis ligger det også en grillfest og venter på oss – med eller uten hjemmelagde pølser.

Strålende Stand up-kveld på Rick’s

Det lå an til å bli en strålende komisk kveld på Rick’s i går, og en strålende kveld ble det. Det var fem komikere med stor respekt for hverandre. Det vil si, Jonas Kinge Bergland stiller litt i en egen klasse og har sikkert ikke noen påtrengde respekt for oss, men vi synes alle sammen han er veldig flink, om ikke den flinkeste. Antagelig var det også han som trakk publikum og sørget for at det var opp mot fullt hus en fredag langt ute i mai. Det er ingen selvfølge har vi erfart fra tidligere år.

Stemningen på bakrommet var litt spesiell denne gangen. Vi var alle sammen litt ekstra nervøse. Jeg kjente det mot meg med en gang jeg kom dit, at nå hadde jeg en drøy time på meg til å lære meg manuskriptet skikkelig, og det var ikke noe sikkerhetsnett om det ikke gikk bra. Vidar sa det også, han kjente det i magen, det var noe helt spesielt, og Daniel fulgte opp, men han er jo alltid ekstra nervøs. Også erfarne Ellingsen kom med et usikkert spørsmål, om det var sikkert publikum ville forstå en type uttrykk, en type humor.

Stand up Bergen har fått fikset videoanlegget på bakrommet som har vært nede en god stund. Det gjorde at vi kunne se hvordan det gikk med de andre. Jeg er jo alltid hyperkonsentrert og går gjennom manus om og om igjen før jeg skal på, så jeg får ikke med meg stort av hva de som er før meg finner på. Men jeg fikk med meg såpass at Vidar begynner å bli godt rutinert, og får publikum med seg om det så er mot publikums vilje. Det var det ikke denne gangen.

Daniel mener jeg har en fordel med at han er så spent før han skal på. Han har mange krefter å overvinne for i det hele tatt å kunne gjennomføre. Men det gjør også at han kan bestemme akkurat hvordan han skal gjøre komikken sin, og gjennomføre det selv om det gjør vondt. Det gjør vondt uansett. Derfor blir opptredenen hans også risikofylt, det er tydelig det står ting på spill, og dermed får han også en nerve som kan forløse en ganske særpreget og egen komikk, som blir veldig ekte. Denne gangen begynte han «i en karakter», som det heter på sjargong, han snakket en annen dialekt og fremførte dårlige vitser som om det var alvor. Det gjorde virkelig vondt. Første forsøk gikk bra, publikum lo, men kunne ikke være sikre på om hele showet skulle bli som dette. Så fortalte Daniel en vits til i akkurat samme stil, også den ganske lang. Og publikum var med. Deretter introduserte han seg selv, og fremførte fra standardrepertoaret sitt. Jeg liker humor som tør å utfordre, det gjorde publikum også.

Harald Ellingsen er en Rogalandskomiker som jevnlig kommer til Bergen og opptrer hos oss også. Han er meget erfargen og har gjort mange typer jobber, og ser ut til å ha dette her som gjør at han vet hvordan han skal fortelle en hvilken som helst historie slik at den blir morsom. Jeg fikk bare med meg hvordan han hadde operert bort et hårstrå på nesen med sine egne fingre, en godt utbrodert historie med mange avstikkere og morsomme ekstrapoeng underveis.

Jeg har hatt det sjokkerende travelt dette halvåret, og har i praksis måttet gjennomføre et fysikkstudium etter påske. Dagen før showet var det kollokvie, og frem til den tok forberedelsen til denne all min tid. Manuskriptet til showet fikk jeg begynt på først da jeg kom hjem på kvelden. Så da er det bare til å skrive, skjære gjennom og ta avgjørelser når man er i tvil, gjøre det enkelt, bruke det man kan. Det var mer stress å lære det enn å skrive det, jeg tok det nok litt vel piano gjennom fredagen før jeg virkelig begynte å konsentrere meg. Og jeg fikk det altså som et sjokk da jeg kom bort på Rick’s.

Men det er det som er så pyton i denne jobben her. Man er nødt til å være så forferdelig nervøs og bli så anspent på forhånd, om man skal gjøre det ordentlig når man kommer på scenen. Sånn er det i alle fall for meg. Denne gangen var det imidlertid et veldig velvillig publikum som fylte pausene mine med krampelatter, da har jeg som komiker en ganske enkel jobb å gjøre. Det var en herlig forløsning å få det til denne gangen.

Til slutt kom Stand up-legen Jonas Bergland og leverte et sett med vitser jeg ikke hadde sett noen ganger før, og som alle holdt kjempekvalitet og ble utført suverent. Han er rett og slett kanskje Norges morsomste Stand up komiker, det er ganske så godt mulig jeg ville gitt min stemme til ham. Og publikum elsket ham, selvfølgelig.

Deretter var det fest. Og ingen holdt igjen på noe. Vi drakk det som var av øl på tre forskjellige steder, og fortalte hverandre hvor flinke vi var. Til publikummere som var med sa vi at de var flinke til å le, og dessuten fine å se på. Til Stand up produsent og sjef Bengt Ståle sa vi at han er en ypperlig produsent som holder god gang på Stand up Bergen. Det burde vi i alle fall sagt.

I dag har dagen – som alle forstår – vært en eneste lang pause.

Sesongavslutning på Rick’s

Stand up Bergen har på sine nye og flotte hjemmesider lagt ut programmet for resten av sesongen. Jeg skal være med, både fredag 20. mai og onsdag 25. mai.

Fredag stiller i tillegg til meg Jonas Bergeland, Vidar Hodnekvam, Harald Ellingsen og Daniel Simonsen. Det er et kjempeprogram. Jeg ser jeg skal slite for å hevde meg i det selskapet der.

Onsdag 25. mai er sesongens siste Stand up på Rick’s (det vil si, siste klubbkveld, fredag 27. mai kommer Todd Barry), og da er de andre komikerne Tor Inge Ulveseth, Thomas Nesse, Ole Soo og John Maloney fra England. Sterkt lag det også.

Stand up Bergens sommer stand up begynner fra juli av, og slutter vel faktisk også i juli. Da er imidlertid jeg – bortreist.

Stand up på Rick’s 13. og 15. april

Det er nye humoristiske datoer på Rick’s. Onsdag 13. og fredag 15. april skal jeg være en av fem komikere på Rick’s. De andre er Olav Haugland, Rune Lothe, Christopher Schjeldrup og Bjørn Daniel Tørum. Som vanlig har Stand up Bergen satt sammen et sterkt lag.

Christoffer er gamlefar i huset, enda han er fire år yngre enn jeg, han har etter hvert stått oftere på scenen enn på sitt eget stuegulv, og kommer til å bringe showet stødig i havn som konferansier. Rune har jeg hatt sansen for siden jeg så ham første gang, samtidig ergrer han meg litt ved at han bruker mange av de samme virkemidlene som jeg, og noen av dem bruker han bedre. Olav er den nyeste av oss, men han har veldig rask progresjon, og utmerker seg også ved å være en veldig likandes fyr også privat. Bjørn Daniel Tørum er hovedattraksjonen, han er importen som kommer sist og skal toppe det hele.

Showene begynner 2100 (onsdag) og 2030 (fredag), dørene åpner begge dager klokken 2000. Billetter koster 130 kroner, og for det får du 2 timer artig, ny humor!

Fine kvelder med opplesning og Stand up

Det har vært gode kvelder med opptredener på Prøverommet og Stand up Bergen. For egen del ser det ut til å kunne bli en rekorduke, med svært god respons på korttekstene jeg leste opp og måten jeg leste dem opp på, på mandag, og det samme for stand up på onsdag.

Tekstene jeg leste opp var: «Langsom kappgang», «Soloppgang» og «Jeg håndhilser på meg selv», alle skrevet i år, og alle ment å være litt såre, litt morsomme, og litt ettertenksomme.

Temaet jeg snakket om på stand up var om mitt liv som komiker. Dette er et manuskript som egentlig var skrevet for i høst, men så gikk datamaskinen sundt, og manuskriptet var ikke tilgjengelig da jeg skulle stå den gang. Så jeg skrev et nytt da, og hentet opp det gamle nå, og omskrev det litt. Det falt veldig godt i smak, rett og slett litt uventet, men veldig, veldig gledelig.

De andre komikerne hadde også en god dag. Grim  (Moberg) var konferansier, og var helt i hundre allerede etter første spot. Han fikk storskryt av alle, og med rette, hørtes det ut som, dømt ut i fra latterbrølene vi hørte gjennom veggene på bakrommet. Tryllekunstnerkomiker Tor Inge (Ulveseth) fikk også en respons som gjorde at Olav og jeg som stod igjen ute rent fikk litt prestasjonsangst, når de andre gjør det så bra, blir fallhøyden større. Olav (Svarstad Haugland) falt imidlertid ikke. Etterpå var han mest opptatt av at han hadde glemt å trykke på opptaksknappen for å ta opp showet sitt, seriøse komikere er alltid på jakt etter å utvikle seg, og noen går Drillo-vitenskaplig til verks, med opptak, og analyser etterpå. Olav snakket om det, og at han hadde hatt en liten periode med dødpunkt midt i. Det var neppe noen andre som tenkte særlig på det. Med et kvarters innslag skal det godt gjøres å holde maks kok helt inn, Olav var ikke så langt unna å gjøre nettopp det. Til slutt rundet kraftkomiker fra Stavanger Hans Morten Hansen det hele av med sedvanlig stil og kvalitet, der jeg likte spesielt godt vitsen om den internasjonale våtmarksdagen, med en herlig link til opptøyene i Kairo. I det hele tatt hadde Hans Morten mye nytt denne kvelden, alt jeg så da jeg var en kort tid innom lokalet før jeg gikk på bakrommet igjen, hadde jeg ikke sett før, og likte godt.

Med fullt hus og alle fornøyde, publikum, komikere og arrangører, da er det ingenting å klage over, da er det bare å gå ut og ta seg en øl. Det gjorde vi, denne gangen på Elefanten, til avveksling for Biskopen, hvor vi vanligvis går. Omtrent det samme showet vil bli kjørt i morgen, men da vil vår egen Vidar (Hodnekvam) tre inn for Hans Morten Hansen. Det er veldig gøy at vi kan fylle en hel kveld med god kvalitet og med kun våre egne folk. Det gror godt i Stand up Bergen. Billetter kjøpes på Billetservice, og det kan lønne seg å kjøpe på forhånd. Det kan veldig fort bli utsolgt enda en gang. Ingen av de som var til stede i går, så ut til å gå misfornøde hjem. Kom og se hvorfor, kan jeg skrive til slutt, litt reklameaktig, og komisk. Og sant.