Teater skaper endelig debatt i Hålogaland

Teatersjef ved Hålogaland teater, Nina Wester, har mottatt drapstrusler for å nekte å sette opp stykker av Torbjørn Egner. Det er NRK som melder dette på kvinnedagen.

Det er så sjarmerende. Man har lyst til å smile og å gråte. Her strever teateret så voldsomt med å engasjere og provosere, man vil sette dagsorden, man vil få folk til å tenke, man vil være en reaksjon mot konformiteten og ensrettingen i øvrige medier. Man gjør ting som var utenkelige for få år siden. Man banner og kler av seg, og forsøker å utfordre tabuene.

Så er det de gode gamle stykkene til Torbjørn Egner som får folk til å våkne. Først teaterfolkene selv. De blir ekte og oppriktig provosert, akkurat sånn som de vil andre skal bli. Og det er særlig Kardemomme by, med sin snillisme og «man skal ikke plage andre» og sine kjønnsroller. Her er Tante Sofie en sur gammel dame som vil ha det ryddig, og røverne slabbedasker av noen menn som ikke får det til. Sånt går bare ikke an.

Og man skriver leserbrev og debatterer, akkurat sånn som de vil at vi andre skal gjøre når de setter opp stykker ingen bryr seg om. Og folk svarer på leserbrevene og engasjerer seg i diskusjonen, akkurat sånn teateret mener vi skal gjøre. Det viser seg at folk flest mener Kardemomme by er helt ok.

Noen mener det altså så sterkt at de visstnok skal ha kommet med drapstrusler mot teatersjefen. Det er å overdrive. Det er aldri spørsmål om liv og død i Egners stykker. Til og med å bli spist av reven i Hakkebakkeskogen fremstår egentlig som ganske ufarlig. I Kardemommeby er det den psykiske volden Tante Sofie utøver mot røverne som er den verste. Hun terroriserer dem. Men det er vel fortjent, siden de har kidnappet henne.

Wester lar seg rive med, og sier på morgennyhetene i dag at hun er «forsøkt kneblet» og at hennes «ytringsfrihet er truet» og at det er utrolig at «en kvinne ennå ikke kan uttale seg» og litt sånn i samme stil. Det er herlig selvmotsigende, all den tid hun slipper til på riksnyhetene igjen og igjen gjennom hele morgenen.

Kanskje hadde det vært interessant å få vite hva denne trusselen mot henne egentlig gikk ut på, hvor den var skrevet, hva den var.

Reklame

«Vi overvurderer aldri våre seere», Strix television

Stjernekommentaren kom i dagens Her & Nå på NRK P2, der en representant fra produksjonsselskapet Strix forsvarte TV-programmet «Den store reisen» på NRK. Det ble kritisert for å være en ren bløff, der et folk på stillehavsøyen ble kledd ut for å virke mer eksotisk, for så å bli møtt av måpende nordmenn som aldri hadde trodd folk kunne være så primitive i vår verden. Det kan de altså ikke. Produksjonsselskapet betalte dem for å oppfylle fordommene våre.

Strix forsvarte seg såpeglatt med at de aldri har ment å lage en dokumentar, de har laget Reality, og som reality fungerer serien bra, sier de. Til slutt sier antropologen som diskuterer med dem: «Jeg tror dere overvurderer seerne om dere opererer med et slikt skille mellom reality og dokumentar, jeg tror folk flest ikke får det med seg», eller noe slikt. Hvorpå stjernekommenateren kommer:

«Vi overvurderer aldri våre seere. Den dagen vi gjør det, har vi tapt.»

Amen.