… og etter Pangkvelden

Pangkveld kan allerede skrives med stor forbokstav. Det var 10. oktober, Sandnes brygge. Det ble utsolgt hus, og de fleste av komikerne så sammen med publikum ut til å ha en god dag.

Jeg hadde hele dagen til å forberede manuskriptet, men rotet litt med sånn jeg organiserte det, jeg var for opptatt av å skrive ned alt jeg kom på. Dermed hadde jeg det bedre i manuskriptet enn i hodet, og det var flere steder jeg hadde litt mange valgmuligheter til å ha helt kontroll. Derfor var jeg litt unødig stresset, særlig til å ha et så sterkt manus som jeg hadde i dag. Jeg har fremført det tidligere, i Bergen, men jeg endret såpass mye at det var nesten som å produsere og lære seg et nytt manus.

Uansett, jeg satt på med de i familien som skulle være med og se på. Vi kom ned cirka halv ni, da var det allerede flere meter kø ved billettkontrollen. Noen skulle kjøpe, noen skulle bare vise billetten de allerede hadde kjøpt. Sandnes brygge var litt ombygget siden sist jeg var der, så jeg brukte selvsagt litt tid på å prøve de gamle veiene, og bomme med dem. Jeg spurte også en helt vanlig publikummer om hvor vi komikere skulle være, at jeg skulle stå i dag. Jeg trodde han var dørvakt. Hva han trodde om meg er ikke godt å si.

Ombyggingen gjorde det litt vanskeligere for meg å ta mine nødvendige spaserturer for å lære inn manuskriptet. Jeg måtte egentlig ta den utendørs, og gjorde for det meste det. Dermed fikk jeg ikke sett så mye til hvordan det gikk med de andre. Tor Inge Ulveseth var heldig med sitt nummer, det er det ingen tvil om. Jeg så ham helt i begynnelsen, og jeg så ham i avslutningen, der han særlig mot slutten hadde helt full kontroll. Særlig morsomt var det med en pokal han «tilfeldigvis» – i hermetegn – hadde i posen sin, og som han kunne linke tilbake til konferansier Kevin Lunde, som også er tryllekunstner, og som hadde slått en vits om Tor Inges tryllekvaliteter. Den slo an, og velfortjent. Siden var det bare å cruise inn.

Og jeg måtte ut igjen. Særlig viktig var det jo at jeg hadde kontroll på rekkefølgen av de tingene jeg hadde tenkt å si, at jeg husket overgangene. Og så var det litt problemer i begynnelsen, der jeg bestemte meg for bare å la det stå til med problemene, det var ikke så farlig om det lille punktet her i starten var helt skikkelig. Verre var det med slutten, der jeg hadde flere alternativ, de fleste ganske bra, men ingen som virkelig kunne avslutte med en høydare.

Mens jeg gikk og tenkte på dette, hadde Johan Løwig R. Dahl sitt nummer. Det gikk fort, for jeg fikk det ikke med meg i det hele tatt. Konferansier Kevin Lunde så jeg også lite til, men han er stødig og rutinert. Han har alltid kontroll. Kevin Arnt Finesse, der jeg lurer på om ikke Arnt Finesse er et kunstnernavn, han så jeg heller ikke mye til, men av det lille jeg så, gikk det mye bedre med ham denne gangen, enn forrige gang vi stod sammen på Sandnes brygge. Han var ikke dårlig sist gang, men han var veldig drøy, og Rogalandspublikum er veldig snille. I dag virket det som han hadde dempet seg litt, uten at det gikk på integriteten løs, han spiller på det drøye. Men denne gangen hadde han publikum med seg.

Så var det pause. Og snart etter den var det min tur. Det gikk veldig bra, men jeg tror nok jeg leverte manuskriptet bedre den gang jeg gjorde det i Bergen. Det var heller ikke alle endringen som var helt av det gode. De var morsomme, og publikum lo av dem, men de gikk på bekostning av stramheten i manuskriptet. Noen av innfallene var også litt for billige til å høre hjemme i denne settingen, som forsnakkelsen jeg kom til under en av gjennomgangene, med «tortur med kjemi» i stedet for «tortur med kjemikalier». Publikum ler, men litt reservert, og det gjør de rett i. Det var andre deler i manuskriptet som smalt inn bedre, og de delene som ikke gjorde det, skulle bare vært rensket vekk. Men bevares, det er sjelden jeg får så mye latter og applaus, og særlig er det artig når komikerkolleger – som Tom Weum – ler så det merkes i kjeven. Vi profesjonelle og halvprofesjonelle er jo gjerne mer analytiske og kritiske, vi er ikke der for å gi oss over, som publikum gjerne er.

Etter meg gjensto Johan Golden, den enste jeg kunne se på helt og fullt. Det er jo først og fremst ham vi har å takke for at det ble fulle hus alle disse tre kveldene, han trekker folk, og han er jo rutinert og morsom som bare juling. Også på bakrommet er han full av skarpe observasjoner, som alle kunne ha lagt merke til, men som han har sett. Første del av programet var det en del som hadde sett før, eller så handlet det om lokale forhold i Oslo, der vi i Sandnes ikke er helt stødige. Også dette gikk helt bra. Men det var fra han begynte å snakke om Lars Monsen som var sliten, og hva programmet «Ingen grenser» egentlig går ut på, det er da det går over fra latter til latterhikst. Jeg likte også svært godt vitsene om allergi, der fant han på mye morsomt om en idè der det finnes en del opplagte vitser. Golden styrte stødig unna dem, og holdt hele tiden publikum i ånde med overraskende innfallsvinkler og originale poeng.

Jeg tror publikum var godt fornøyde denne kvelden. De hadde i hvert fall grunn til å være det. Vi komikere var i alle fall fornøyde. Det er alltid kjekt med mange folk, fullt hus, og jubel fra alle kanter i rommet.

Dessverre er det slik her i Rogaland at det er tradisjon for bare å gå rett hjem etter et show. Det er ikke så enkelt å få det til annerledes, når få av oss bor i sentrum av byen vi står i, og alltid er avhengig av transport hjem. I ukedagene er egentlig dyr taxi da eneste alternativ, om vi ikke slenger oss i noen av bilene som kjører. Disse kjører som regel rett etter showet er slutt. Det er en fordel med slik det er i Bergen, der det er tradisjon for å bli sittende og ta noen øl etterpå. Det kan utarte til å gå videre, og havne på nattklubb og kødde med døgnet. Sånn får vi blitt kjent med flere, og virkelig bearbeidet hva som har skjedd og vil skje. Det øker samholdet, og mulighetene for tilbakemelding. Men det er enklere i Bergen, der det vanlige er å ha gangavstand hjem. Det hadde i hvert fall jeg da jeg bodde der. Og jeg var alltid med på øldrikkingen etterpå. Det var ganske kult.

Her i Rogaland har vi ganske kule show. Særlig denne uken her kan vi være godt fornøyde, med fulle hus og god respons. I dag var en varslet suksess, en pangkveld vi visste på forhånd ville smelle. Det var veldig gøy. Det er slik kvelder vi lever for, vi som driver med dette. Både publikum og komikere.

Før en pangkveld…

I kveld braker det løs på Sandnes brygge. Omtrent det samme showet ble utsolgt på Cementen og Checkpoint Charlie i Stavanger. Endelig ser det ut til at det smeller litt for Comedy Box Club. Eller for å si det litt mer presis, endelig ser det ut til at det smeller skikkelig.

Lineupen i kveld er Tor Inge Ulveseth, Johan Løwig R. Dahl, Kevin Arnt Finesse, jeg og Johan Golden. Kevin Lunde skal være konferansier. Det er klart det hjelper med en rikskjendis på laget. Komikere som har vært på TV trekker lettere folk, og det er veldig flott at noen av disse stiller opp sammen med oss hobbykomikere, sånn at vi får vist oss frem til et publikum som nok ellers ikke ville kommet og sett på oss. Vi også er jo ganske morsomme.

Jeg stiller i kveld med et manuskript jeg laget for Bergen i månedskiftet januar/februar. Det var kjempegreier den gang, og skal ikke være noe dårligere i dag. Ingen av de som kommer i dag kan ha sett noe av det, det er helt nytt – og som vanlig eneste sjanse. Jeg har også skrevet litt om på det, og lært det helt på nytt de siste dagene (og fremdeles nå, som vi nærmer oss kvelden!), slik at det som vanlig skal virke – og være – nytt og friskt.

Dagen har gått med til en sykkeltur til Sandnes, for et intervju med avisen Sandnesposten. De har vært veldig aktive med å intervjue oss komikere og klubben vår i det siste, noe vi absolutt trenger. Det er alltid vanskeligere å få oppmerksomhet for oss som vil opp og frem, enn de som er fremme allerede. Dette er det de skrev om dagens show, i et intervju med Johan Golden, som lover et gyllent show (kanskje var det ikke han som kom med ordspillet – det er for øvrig litt å ta av, om man vil gjøre ordspill på dagens lineup).

Det var kjekt å la seg intervjue av en som oppriktig bryr seg om det en holder på med, som har satt seg litt inn i det på forhånd, til og med, og vet litt hva det går i. Jeg er jo meg selv lik, og snakker i vei, både før, under og etter intervjuet, en del ganske gjennomtenkt, en del bare satt frem der og da. Som vanlig spriket det ganske mye, som mitt liv også spriker en del. Det er også en del ting som er vanskelig å formulere godt, som å karakterisere ens egen stil, og forklare hva man prøver på, og hva slags humor man har. På mange måter har jeg jo satt av hele karrieren til å prøve å forklare dette. Ingen annen komiker bruker så lang tid på å forklare sitt eget prosjekt hver gang, på scenen. Å prøve å forklare det en gang til, utenfor scenen, blir kanskje litt meta. Som en forfatter som forklarer sin egen bok.

Med humor er det uansett slik at man kan forklare så mye man vil, poenget er at folk skal le. Og kanskje få noe å tenke på, på kjøpet. I kveld er det svært stor forskjell på en del av komikerne. Kevin Finesse, Tor Inge Ulveseth, Jeg og Johan Golden har fullstendig ulike strenger vi spiller på, helt ulike strageier for hvordan vi skal få folk til å le. Det blir en variert kveld. Og det blir en bra kveld. Heldige de drøyt 150 som allerede har sikret seg billetter. De andre som kunne tenke seg å gå, må raske på, for det er ikke sikkert det i dag vil være mange ledige billetter i døren. Kjøp heller på ComedyBox.No. Det er en varslet suksess, dette. Det vil smelle skikkelig. Kom!