Grisenes flu

En gang før vi giftet oss skrev min kone at de nå hadde «grisenes flu», der borte i Ukraina. Det var morsomt.

Her i Norge har vi valgt det skumlere navnet «Svineinfluensa». Epidemier med dyrenavn har en mye sterkere virkning på oss enn andre sykdommer. Det har vært hattrick med kugalskap, fugleinfluensa og – nå igjen – Svineinfluensa.

Grisenes influensa er morsommere. Det høres ut som en privatfest for griser. Bare griser slipper inn. – Er du en gris? Ok, du kan passere. Vi har influensa der inne. Det er i ferd med å ta helt av.

Dessverre tror jeg ikke navnet vil slå an utenfor den nærmeste familien av meg og min kone. Vi sier konsekvent grisenes flu. Vi velger heller det morsomste navnet enn det skumleste. I hvert fall når det kommer til en helt vanlig influensa for griser.

Reklame

Fast på norsk og engelsk

Vi har en forkjærlighet for ord som ender på -fast her i dette landet. Ord som har denne endelsen viser seg gjerne levedyktige. En journalist skrev ordet «askefast» etter vulkanen på Island, og folk som ikke kom seg hjem på grunn av det. Ordet gir fremdeles mening, selv om det kan ta lang tid før noen blir askefaste på ny.

I Rogaland har vi Rennfast, Ryfast og Rogfast. Det skal være fast, skal det være vei.

Som alle som kan lese vet, er det en engelsk og en norsk betydning av ordet fast. På engelsk betyr det fort, det kjennetegner noe som går raskt, helt i mot alt som kjennetegner alle veiprosjekt i Rogaland og ellers i Norge. Her hos oss, på norsk, betyr fast noe som ikke går i det hele tatt. Det sitter fast, kommer ingen vei. Det er et godt navn på alt som er under planlegging her hos oss. Vi kan for eksempel si vi sitter «Klimafast», etter forhandlingene i Doha. Det skulle heller ikke hete Mongstad, men Mongfast. Over hele landet sitter vi togfast, eller kollektivfast. Fast i trafikken.

Nettopp nå i dag satt hele Sør-Rogaland snøfast, etter kraftig snøfall på allerede islagt veibane. Det er ord som fort kan sette seg fast i det norske språk.

På engelsk vil fast i sluttposisjon aldri kunne slå an. Det vil aldri kunne hete snow fast, ash fast eller Rog-, Ry or Rennfast. De setter det alltid først, fast food, fast track, fast mail. Fast ash er ikke laget ennå, men gir helt god mening, som også fast snow vil gjøre det. They want it fast, mens vi vil ha det fast. Det der er en ganske god og illustrerende forskjell mellom det norske og det amerikanske folk.

Derfor var det i Rogaland en gledens dag i dag, der vi satt snøfaste og koste oss hjemme, uten å kunne gå på jobb eller noen steder. Det stod akkurat så fast som vi liker det.

 

Når reinsdyrene flyr sørover for vinteren

En tanke slo meg i dag. At den er veldig sjelden forhindrer ikke meg i å skrive den ned. Jeg tenker som så, hvis ikke jeg gjør det, vil i alle fall ingen gjøre det, og da vil denne tanken være like ukjent som den var fra før.

Nå kommer vinteren, og trekkfuglene flyr mot sør. Det kan også trekkdyrene gjøre. For eksempel reinsdyrene. Nå orker jeg ikke høre snusfornuftige innvendinger om at reinsdyr ikke kan fly. Det kan ikke mennesket heller, vi flyr allikevel. Ofte mot syd. Veldig ofte.

Så da kan reinsdyrene gjøre det samme. De kan kjøpe billige billetter på SAS og Norwegian, eller et av mange utenlandske flyselskap som også flyr jevnlig fra Norge. Så kan de ta med bagasjen, reinsdyr trenger ikke mye bagasje, de kan ta alt i håndbagasjen (så lenge de ikke vil ha med noe flytende, reinsdyr drikker mye vann). Med det blir billettene fra Norwegian og andre billigselskap bare billigere, siden de vanligvis tar betalt for innsjekket bagasje.

Så kan reinsdyrene også fly mot syd, sånn som fuglene. Det er kaldt i Norge om vinteren, og kan være vanskelig å finne mat under all snøen.