Kine hadde stelt i stand en alle tiders fest i går for @StandUpBergen (Jeg tvitrer så mye om dagen at jeg kunne ikke dy meg). Runar Bønes hadde som vanlig laget pølser, hans kjæreste Eli var med, og gamle ringreven Vegard Botnen var på ny i bakgrunnen og forgrunnen og administrerte. Han stilte lokale på Fantoft.
Dit kom vi en bønsj komikere med bybanen klokken 2030. Som vanlig med komikere blir det ikke sagt noe uten at det er morsomt, og nye Eirik bidro til underholdningen ved å reise seg opp fordi han måtte på do allerede på Danmarksplass. Da vi gikk av fulgte Ellinor og jeg første og beste afrikaner, til de andre skjønte at det ikke var noen grunn til å følge oss. Ingen viste hvor det var. Men nå er det smarttelefon og vanlig telefon og internett, mobilnettverk og GPS, alle ringte og slo opp og tvitrert og fotograferte og fant veien.
På Stand up Bergens julebord – som aldri er begrenset til å være bare noen stusselige vintermåneder før jul, de kan være når som helst og for hvilket årstall som helst, i år var det for 2011, jeg tror ennå ikke det har vært noen for 2007 – blir det alltid servert pølser fra Runar Bønes. Det er hovedretten. Stand up Bergen klinket også til med gratis alkohol, og alle vi som er med i Stand up Bergen og på festen klinket til med enda litt mer alkohol.
Forrige julebord var i februar 2011 – julebord2010 – mye har skjedd siden den tid. Ellinor har giftet seg og blitt master i prosessteknologi (det skjedde i forgårs, gratulerer til henne!), Tor Inge er også blitt ingeniør, Selveste Paal har skiftet jobb (fra Coop til safari, også det skjedde forgårs) og det var også mange andre som hadde mye nytt. Flere var nye bare i kraft av å være der, jeg hadde aldri sett dem før, nye komikere i Stand up Bergen.
Vi drakk og drakk til skillet mellom eliten og bermen kom tydelig frem. Vi kan si drakk dem ut, der «drakk» i en stående vending som ville kommet feil ut her kan være skiftet ut med «røykte». Bermen ble skitings og gikk hjem, vi andre ble skitings og drakk rolig videre. Med ett ble lokalet mye ryddigere, bare åtte mann var igjen. Så tok Vegard sjefsavgjørelsen at alt var slutt, alt. Foran øynene våre var lokalet ryddet. Alle gikk hjem. Kine, Roger, Thomas, Vegard, Bengt, Hilde og jeg. Og selveste Paal. Jeg tenker Roger nok er overrasket over å finne seg selv blant eliten, men sånn er det av og til. Det er veldig vekslende hvem som er elite og berm. De enkle og klare regler jeg forholder meg til er at de beste blir igjen. Overalt, alltid.
Jeg og min kone Olia tåler ikke å se noen kaste mat. Det har for lengst gått over i det komiske, Olia gikk nesten i søppelposene for å finne spiselig mat ved sykehjemmet hun jobbet, jeg tok med meg alle pølsene og pølsebrødene som var igjen etter festen. Det var bare for ikke å bli oppfattet som sprø jeg lot sprøstekt løk og oppskåret løk gå i søpla, det kan jeg kjøpe selv liksom.
Men denne bæreposen med pølser ble vendt klart til min fordel allerede på vei hjem. Oppe på Engen i Bergen sentrum, hvor jeg bor under oppholdet her, traff jeg fire unge mennesker som snakket norsk med aksent, og lurte på om jeg hadde mat, de var sultne og ville spise noe. Jeg svarte på russisk – uten aksent – at det hadde jeg selvsagt. En hel bærepose stekte og kokte pølser, og pølsebrød, fra Bønes pølsemakeri. Løken holdt jeg tett om.
De unge russere ble selvsagt satt ut, både av russisken og pølsene, som begge deler selvsagt var på stell. Jeg er kanskje selv av den typen som ikke ville tatt i mot pølser fra en fremmed mann som gikk full rundt i byen, og snakket russisk. De unge russere var i hvert fall av den typen. De ville ikke ha, enda pølsene var førsteklasses og eksklusive, som min russisk også var førsteklasses og jeg selv eksklusiv i min tilstand.
Lykkelig gikk jeg hjem. Takk for festen!
Helt grei humor 