Den som tror det er lett å være deltidskomiker. Klokken er 1725. Jeg sitter på Sola flyplass.
I dag skal jeg på scenen med Stand up Bergen. For å spare penger, og for å få med en gitar, velger jeg å ta kystbussen opp. Den må jeg ta etter endt arbeidstid, må til og med knipe litt fra arbeidstiden og stresse litt med det, 1510 skulle bussen gå. 2015 skulle den være i Bergen. Det ville så vidt bli tid til å ta med seg gitaren og kofferten, og gå fra bystasjonen til Rick’s for showstart kl 2100.
Jeg hadde pakket ganske snedig og organisert omstendelig for å kunne løpe til jobb i dag, og la mor hente meg litt før halv tre, og kjøre til Stavanger og kystbussen.
Det får jeg vite at fergen er innstilt. Vi må kjøre omvei, med en annen ferge, og bli minst en time forsinket. Det er ikke bra når man allerede har knapt med tid.
Det blir verre.
Vi kjører opp til rundkjøringen like ovenfor jernbanestasjonen i Stavanger, bare for straks å kjøre tilbake til jernbanestasjonen igjen. Også den andre fergen er innstilt. Vil jeg komme meg til Bergen overhodet?
Nede på stasjonen får bussjåføren beskjed om å kjøre til Melkarvik allikevel, for den alternative fergen. Han får til og med beskjed om at fergen vil gå allikevel.
Så vi kjører ut dit. Men fergen går ikke.
Og jeg skal på scenen der oppe i Bergen. Jeg må ringe min mor som må hjelpe på ny. Jeg trenger flybillett. Så hun finner flybillett, og bestiller flybillett.
Kystbussen kjører fra fergekaien
Mekjarvik og inn til sentrum igjen. Etterpå kjører han videre til flyplassen. Men jeg kan ikke sitte på med ham, for jeg har gitar i bagasjen. Den kan jeg ikke sende med fly. Det blir spesialbagasje, og det er for dyrt.
I stedet er det min søster og hennes mann som må kjøre meg til flyplassen. Det gjør de.
Dette var for en liten time. Siden har jeg omorganisert bagasjen, sjekket inn, kommet meg gjennom sikkerhetskontrollen, og lagt jakken over noen stoler så jeg kan sove på den.
Dette er nå, og det er virkeligheten. Om fire timer begynner showet. Da skal ingen se spor av problemene jeg har hatt. Frem til da er det å sove mer, og pugge manus. Og reise til Bergen, selvsagt.