En deltidskomikers uglamorøse liv

Folkens.

I dag er dagen før dagen. Enda en gang. I morgen står jeg på scenen, Checkpoint Charlie. Toppnavn er Keith Farnan, Dave Pickett er konferansier (nei, det var han visst ikke, det var Markus Birdman) og Markus Birdman skal også være med. De er fra Irland, USA og England. Flinke folk. Særlig toppnavnet, Keith Farman, pleier å fylle husene når han er her. Ikke så rart, når man ser på CVen han har. Sjekk Comedy box club og kjøp billetter her.

Jeg skal altså være med. Jeg er stand in for en som måtte trekke seg. Og jeg skal bli en veldig god stand in, det kan jeg love dere. Det var bare så veldig lite stjerneaktig, det jeg holdt på med i dag.

Klokken 0600 ringte klokken. Klokken 0640 løp jeg ut av huset, ut i høstmørket, for en lang arbeidsdag i min daglige jobb. Det er også den, som gjør at jeg ikke kan stille i intervju med radio Sandnes i morgen klokken 1200. Da er jeg på jobb. De tingene jeg gjør for å leve.

Min arbeidsdag i dag varte til klokken fire. Åtte til fire. Men det tar en time å komme seg dit, siden jeg løper.

I dag morges var det vind. I løpet av dagen ble det også regn. I dette regnet, som fikk øket sin kraft av vinden, løp jeg hjem. Mens jeg løp, tenkte jeg på hva jeg skulle si fra meg i morgen, den store dagen på scenen. Det er et manuskript jeg har fremført før, men da var det på norsk. Nå blir det på engelsk. Det er ikke bare å oversette, det må også tilpasses.

Og det var dette jeg gjorde. I dag, over haugene på Soma, den kanskje mest ueksklusive og forglemmelige plassen vi har her på Jæren. Det er bilvei og asfalt, ingen rik naturopplevelse i regnet og vinden, ikke noe mykt og spennende underlag. Derimot er det fullt av små hauger man havner på toppen av, slik at vinden får bedre tak. Regnet får satt seg skikkelig i klærne.

Jeg har kul mobil som kan ta tiden og regne GPS. Vanligvis virker ikke GPS. Denne gangen virket verken GPS eller tiden. Jeg løp over haugen med Sandnes, Stangeland, en plass man ikke vil være i bil en gang. Jeg spilte manuset i hodet, igjen og igjen. Det er på hjemveien i dag og i morgen det skal gjøres. Det er ikke mer glamorøst enn som så.

Hjem kom jeg, gjennomvåt, i kortbukse, selvsagt, det har jeg ikke nevnt, men jeg løper jo i kortbukse, det er da oktober. Om vi ikke her på vestlandet følger kalenderen, blir det ikke orden på noen ting. Været er så ustabilt. Det var i kortbukse jeg løp. Kortbukse og t-skjorte. Nå kom jeg hjem. – Kom deg i dusjen! sier min kone. – Fort! Fort!

Og jeg er glad for min kones kjærlige omsorg. Kler av meg, går inn i dusjen. Skrur på vannet. Det vil si, skrur på kranen. Det kommer ikke noe vann. Vannet er skrudd av. Det blir ingen dusj.

Det blir ullundertøy og pledd. Det minste rommet med tapet, seng og stol. Inn der, med meg og den kraftigste ovnen. På maks. Litt kalkunlår, ris og salat. Akkurat det siste der, var jo ganske glamorøst, så det passer ikke til overskriften. For å passe til den, burde jeg sluttet etter det ikke ble noen dusj. Men livet slutter jo ikke med det, det fortsetter. Og i morgen skjer det på Checkpoint Charlie. Det blir morsomt, det kan jeg love dere. Manuset er smidd i regn og vind noen av de kjedeligste plassene i Sandnes. Gled dere!

Legg igjen en kommentar

Filed under Stand up komiker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s