Siv Jensen griper makten

Cirka 50 minutter ut i NRKs del 2 av valgkampsendingen blir et intervju med Heikki Holmås avbrutt av at leder i Fremskrittspartiet, Siv Jensen, kommer inn til sitt eget partis valgvake. Jeg satt og så dette på direkten. Det var en selsom opplevelse. Den som eventuelt må ha hatt litt sympati for vårt parti for fremskritt, må vel ha mistet den da de fikk se denne seansen. Slik enhver som må ha hatt noe til overs for Windows, må ha mistet det ved å se konsernsjef Steve Ballmer danse som en gal på Youtube.

Både for Ballmer og Jensen er problemet at de prøver å vise noe de ikke føler. Ballmer skal være begeistret for Windows, men hvem kan vel være begeistret for Windows. Hva Jensen har bestemt seg for å være er ikke godt å si. Det kunne se ut som hun var ramlet inn på scenen. Det kunne se ut som hun var den som var full, et sted alle andre var edru. Hun var sjefen, og skulle ha kontrollen, men så helt fortapt ut.

– Hallo, sier hun plutselig. – Er det bra?

Kanskje skulle hun ha byttet ut rekkefølgen på de to første utsagnene sine. Eller kanskje er det vi som ser på valgkampen, som skal si «hallo», når hun spør om det er bra. Hallo??

Er dere glade? spør hun så. – Er det fest?

– Vi vet ikke, ser ut til å være et fornuftig svar. Men valgvaken til FRP, de har nok fått beskjed om å juble, alle partier vet at de skal juble på valgvaker. Samme hvordan det går. Så forsamlingen jubler et slags «ja, jo, for så vidt».

I bakgrunnen romler en rytmisk musikk, litt så vi får følelsen at det the five procent community som har gjenoppstått, en mystisk sekt som er nødt å være farlig for oss andre. Siv Jensen smiler, men det er et smil som ser ut til å være sminket på. Hun føler ikke dette smilet. Hun koser seg ikke på scenen. Hun er redd sitt publikum.

– Blir det regjeringsskifte? spør hun.

Det fungerer ikke som et retorisk spørsmål. Det er mer som om det er noe hun lurer på. Og sant å si virker det som om forsamlingen lurer på det også.

Så følger den eneste delen av seansen som virker til å være planlagt. Siv Jensen skal si «Morna Jens», et uttrykk hun låner fra sin forgjenger, og som hun nå kan si, så det gjelder. Hun bygger veldig opp, dette er jo det eneste poenget hun har, før og etter dette går alt ut i visvas, det er kanskje derfor hun er så nervøs.

Hun har ventet lenge, sier hun, for å si det hun nå skal si. Og hun har gledet seg lenge, til å si det. Sier hun. Retorisk greit. Så gjør hun akkurat den samme tabben som Steve Ballmer i hans galskapsvideo, hun sier det ikke lett og elegant, som man kan, når man har makten, og vet at man har rett. Hun brøler det. Skriker. Store bokstaver på tastaturet. Og så mange utropstegn som mulig.

MOORNAA JEENSS!!!!!!!!!!

Det er barn og talentløse som holder på slikt. Kanskje vi skulle ønske – ikke Jens – men Stoltenberg tilbake, for å ta kontrollen her. Dette er jo akkurat det borgerlige kaos de hele tiden har truet med. Ikke en gang partiets egen valgvake ser ut til å bli revet med. Det er en oppvisning i hvordan man ikke skal gjøre det. Velregissert og uregissert på en gang. Et forsøk på amerikanisering, som mer enn noe demonstrerer at vi er ikke amerikanere.

Vi er ikke FRPere. Det er noe rart med det partiet der. Det er partiet alle elsker å hate, men det er ingen grunn til å bruke så mye tid og energi på det. De klarer fint å ødelegge for seg selv. Sånn som Windows.

Legg igjen en kommentar

Filed under I nyhetene

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s