Martine og Martine

Her er en morsom historie jeg har tenkt ut.
*
Jeg hadde jo ventet å bli far, for min kone var jo gravid, og det var jeg som prøvde å få henne sånn. Men jeg hadde ikke ventet å få tvillinger. Eneggede. Av alle tvillinger jeg har kjent, så har det alltid vært vanskelig å skille den ene fra den andre, for de er jo helt like. Hvem er Even og hvem er Børge? Hvem er Anne Kate og hvem er Gunn Olaug? Jeg ville ikke bidra til ytterligere forvirring i verden. Jeg kalte dem begge for Martine. Sånn vil folk rundt dem få slippe å gjøre sjenerende feil. – Er dette Martine? – Ja. – Og denne? – Det også. På skolen vil lærerne uten frykt kunne si «Martine», når en av dem rekker opp hånden. Og det vil være ingen tvil om at Martine har gjort det, når en av dem har gjort noe galt. For de av dere som frykter at her kan det bli noe tull når de blir eldre, og kanskje vil utveksle legitimasjon for å komme seg inn forskjellige steder. Det vil ikke være noen fare, for de vil begge bli 18 år på akkurat samme dag. Ja, og sett nå at de en dag skal gifte seg. Jeg vet at ikke pleier være noe problem at kvinner kommer for sent til sine egne bryllup, de pleier være veldig nøye på å få alt skikkelig, men tenk nå at det skjer et eller annet, det tar jo så forferdelig lang tid å pynte seg og sette opp håret, plutselig er man for sent ute. Jeg vil ikke klandre dem, jeg har selv problemer med å komme helt på tiden mange ganger, og de har jo mine gener, og har vært utsatt for min (og min kones) oppdragelse. Likevel vil det ikke bli noen flause, for når presten spør, vil du Martine ha *** som ved deg står, så kan bare Martine stige frem og si høyt og tydelig: «Ja». Etterpå kan de jo finne ut hvordan de ordner det i praksis. Her er mange muligheter. Til sist kommer den triste dagen da en av dem dør. Med ekte tvillinger kan det bli katastrofe, tenk å skrive feil navn på gravsteinen! Det er sånne feil som er så pinlige at det ikke engang er verdt å rette dem opp. Even sitter i kirken og hører presten berette om hva slags flott fyr Even var, om hvordan han var til å stole på, og alltid stilte opp når det krevdes et tak. – Nå tar vi avskjed med Even, sier presten, og da er det best Even sitter stille. Om han likevel prøver seg med å ymte frempå om at det nok er Børge som er død nå, for her sitter jeg, og jeg er Even. Da må nok de andre i gravferden ty til den gamle tids tiltro til autoritetene, og si: «Ti stille, Even, dette vet presten bedre enn deg». Når Martine en gang dør vil slike misforståelser være umulige. Det vil også for en gangs skyld kunne bli en optimistisk dødsannonse: «Vår alles kjære Martine *** døde i dag, gammel og mett av dage, men Martine lever videre, og har i morgen tenkt å plante et epletre.»
ES2013
*
Se det var teksten sin. Jammen godt den er publisert.

Legg igjen en kommentar

Filed under Tekster

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s