Spark treneren

For 6 år siden skrev jeg et kåseri det aldri ble noe av. Det handlet om å sparke treneren, når det drar seg til i fotballen. Siden har det ikke blitt mindre aktuelt, det er bare å skifte ut noen av navnene fra den gang med noen av navnene nå. Noen ganger er det de samme navnene den gang, som nå. Og noen ganger er de som beholdt jobben den gang, de som får sparken nå. Det er kjekt sånne gamle tekster får seg et sted å leve.

Spark treneren

Et kåseri av E. Salen

Kontinuitet. Jeg seier det en gang til: Kontinuitet. Mange er de fotballklubber som har sagt det samme som jeg, og de har sagt det langt flere ganger enn jeg. De har sagt det kontinuerlig. Liverpool sa det på 70-80 tallet, på den tiden man kunne si om dem at det hendte at de vant serien, og man ville sagt det mer presist om man sa det hendte at de ikke vant. Rosenborg sa det i årene rundt år 2000, ganske mange år rundt der, og andre fotballklubber sa det om dem. Nøkkelen til disse klubbenes suksess, er kontinuiteten.

I de siste årene har norske eliteserieklubber vist en bemerkelsesverdig kontinuitet i å gi treneren sin sparken. Det begynte med Tromsø som sparket Ivar Morten Normark for at han ikke oppnådde de resultatene man ønsket, slik han heller ikke gjorde for Aalesund, som lot ham gå foran denne sesongen. Det fortsatte med Start, som sparket Tom Nordlie etter at han ikke oppnådde de resultatene man ønsket. Slik han kort tid før ikke hadde gjort det i Vålerenga, og Sandefjord. Nå sist sparket Viking Tom Prahl, fordi han ikke oppnådde de resultatene man ønsket, noe han har gjort i alle andre klubber han har trent. Men de var ikke norske.

I Norge er tommelfingerregelen den at treneren ikke oppnår de resultatene man ønsker. Denne regelen har forkjørsrett forbi enhver sunn fornuft, ta for eksempel lag nummer 1 og 2 på tabellen i fjor, Vålerenga og Start, det er vel sånn omtrent så godt som det blir her i Norge, det er vanskelig å bli bedre, og litt ekstra stas var det jo at før dette har Rosenborg vunnet så mange ganger på rad at unger på barneskolen aldri har levd med andre seriemestere enn trønderne. Klubbene og media var svært fornøyd med trenerne, forklarte suksessen med trenerne, de karismatiske, markante og fotballfaglig dyktige trenerne, fotballtrenere det gikk an å huske navnet på, trenere som i dag har skiftet jobb.

Det er i det hele tatt litt rart, det der, med alle trenerskiftene. Man forklarer det jo med økt mediepress og at fotballen blir stadig viktigere, og det økonomiske, og det ene med det andre, det er svært viktig å prestere i toppidretten. Uten resultater er det god natt. Det er stor forskjell på første divisjon og andre divisjon, eller eliteserien og førstedivisjon, eller hva de to øverste divisjonene våre nå har rukket å skifte navn til. Ikke minst økonomisk. Derfor ser stadig flere klubber grunn til å betale dobbel trenerlønn i årevis, for trenerkontrakten gjelder selv om den brytes, lønnen gjelder i hvert fall, den sparkede treneren mister jobben, beholder lønnen, og den nye treneren skal også ha lønn. Det er lukrativt å være trener i Norge.

Det alltid undersøkende og granskende og analytiske media, den fjerde statsmakt og første idrettsmakt, har selvsagt undersøkt, gransket og analysert hvordan det går med klubber som sparker trenere, det går bedre. En ny trener bringer ny giv, nytt blod, friskt mot, hei hvor det går, det går bedre. Slik får vi den litt pussige situasjon, at når sesongen begynner, så er alltid eliteseriens beste trenere de som ennå ikke er ansatt der. Det er bare å komme i gang med sparkingen, før flere poeng blir somlet bort. Det er nemlig etterpå det går bedre.

Nei, det er mange ting å si om disse tingene her, og mye er allerede sagt. Om Tom Nordli som ble sparket fra suksess i Start til suksess i Viking, om Per Høgmo som skapte forvirring ved ikke å bli sparket, men sykemeldt. Og så si opp. Om Brann som ikke har sparket trenere på 2-3 år, som nettopp forlenget kontrakten med stein på stein- dyre spillerkjøp Mons Ivar Mjelde, men som garantert vil sparke ham neste år, for er det en klubb som aldri oppnår de resultater man ønsker, så er det Brann.

Det er altså slik med ord og uttrykk at de forandrer mening over tid. Heller ikke ordet kontinuitet er lenger hva det var, det pleide å bety noe som holdt seg, nå betyr det noe som forandrer seg. Også gamle gode uttrykk har fått ny mening, slik at det nå heter: Det viktigste er ikke å vinne, men å sparke treneren når du taper.

ES2006

Legg igjen en kommentar

Filed under Tekster

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s