Straffekonkurranse – en humoristisk og historisk oversikt

I morgen er det finale i Europamesterskapet i fotball. Begge lagene i finalen har brukt straffekonkurranse for å komme dit. Det har blitt sjelden at lagene som vinner store turneringer gjør det fordi de spiller bedre fotball enn alle de slår ut på veien, de er i stedet bedre i straffesparkkonkurranser.

Den første storkampen som ble avgjort ved straffekonkurranse er Vest-Tyskland mot Frankrike i semifinalen i VM i Spania i 1982. Det er alle tiders mest dramatiske kamp. Riktignok hadde det vært noen straffesparkkonkurranser også tidligere, og mange har det vært senere, men de blir småstein mot fjell i forhold til denne ultimate storkampen. Frankrike er et av mange land som hater Tyskland, i hvert fall i fotballsammenheng, men siden lidenskapen for fotball i Frankrike aldri har vært den helt store, blir det ikke helt den samme temperaturen som når for eksempel Nederland spiller mot dem. Frankrike føler seg litt for intelligent for fotball, de er for fine på det, landslaget er mer populært i utlandet enn i hjemlandet. I Sevilla i 1982 hadde det franske laget mange begeistrede tilhengere, fordi de spilte mot et tysk lag fra tiden hvor tanken om at Tyskland spiller maskinfotball ble utviklet, hvor navnet på spillerne stod i stil med fotballen de spilte. Her var Paul Breitner, Klaus Fiescher, Karl Heinz Rummenigge og Hurst Hrubersch, den siste kalt «villdyret», som om navnet hans ikke var skremmende nok. I mål stod Harald Schumacker, uttalt med skarre-r og plosiver (jeg byttet ut en h med en k i navnet hans, det lyder bedre slik), da franskmannen Patrick Battiston (uttalt uten konstanter) kom løpende mot ham i en målfarlig situasjon, løste Schumacher problemet med å ta sats og sette hofta i ansiktet på Battiston så han var ferdig med sesongen, og alle kommende sesonger. Ballen trillet utenfor, og dommeren dømte utspill fra mål. Alle med anlegg for å mislike Tyskland kunne ikke lenger nå la være å hate dem maksimalt. Den motbydelige keeperen som ikke fortrakk en ansiktsmuskel over å ødelagt ansiktet, fotballkarrieren og livet til Battiston, det var som om han, i likhet med de andre tyske spillerne, fikk en forskrudd, sadomaschoistisk tilfredsstillelse, av det ble pepet så intenst mot dem, og de likevel klarte å hente opp ledelsen på 3 – 1 som franskmennene opparbeidet seg i ekstraomgangene. Det endte 3 – 3. Det ble straffesparkkonkurranse. I den var Uli Stilike den første som bommet (se på ham, han er jo en nedbrutt mann! sa den norske kommentatoren, kanskje Rolv Hovden), men det gjorde ikke så mye når Frankrike bommet to ganger. Vest-Tyskland gikk videre. Det var hylende urettferdig, også at det hadde skjedd på straffesparkkonkurranse, aldri hadde en VM-kamp tidligere blitt avgjort på denne måten.

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Historie

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s