Mokkauke

En og annen uke skal jeg ha en liten humoristisk oppsummering her på bloggen. Det skjer jo så kolossalt mye, og det som skjer får så kolossalt med oppmerksomhet, at dagsaviser, TV, radio, facebook og twitter rekker ikke. Man må blogge litt også.

Den helt suverent største nyheten siste uke, måned og vel så det, er at en hiphop-artist kalte en rap-artist «mokkamann». Jeg trodde slike artister pleide å kalle hverandre «jævla horesønn», og det som verre, særlig rap-artister skal jo være ganske tøffe i språket. Men dette «mokkamann» viste seg likevel å være langt over grensen, kanskje er det slik at når det ikke er på engelsk, så skjønner artistene hva ordene betyr. I hvert fall forsøkte de som ble kalt dette å gi tilsvarende tilbake, de fant på alle mulige kraftuttrykk, slik kreative rapartister har som jobb å gjøre. Det viste seg imidlertid umulig å fine noe i nærheten like tilfredsstillende som «mokkamann». Så nå har de tøffeste av de tøffe noe å kalle hverandre, I’ll take nothing from you, moccaman.

I et forsøk på å toppe denne feiden mellom hiphoere og rapere – ja, la oss skrive det med en p – blandet etterhvert også rockere seg inn. De er ikke like flinke med ord, men kompenserer med å gå fysisk til verks med en gang. Et bilde sier mer enn tusen ord, et slag på trynet sier mer enn et bilde. Her var det imidlertid light-versjonen av rockevolden som ble brukt: et glass øl i hodet på provokatøren. For sikkerhets skyld rett inn på nett TV.

Det høres alt sammen ut som det er oppdiktet. Virkeligheten vil aldri la noe sånt hende, så mye og så voldsomt, og alt på en gang. Allerede at spellemannsprisen vekker oppmerksomhet er helt surrealistisk. Ekte musikkvenner mener slike priser gjør seg best som dørhåndtak til rockeklubber, eller til dass eller tappekraner.

For virkelig å toppe det hele våknet Norges kulturelite over at noen hadde våget å antyde at en mørk manns hud var mørk.

Det resulterte i en offentlig lynsjing man ville vært imponert over i de gode gamle dager det var stuerent å lynsje. Det denne plumboartisten fra bøgda hadde sagt kunne kanskje tolkes til å være intolerant på feil måte, og det tolererer vi bare ikke i dette landet her. Siden har mange av de raskest skytende tvitrerne og facebookerne fått det travelt med å ta avstand fra sine egne uttalte meninger. Men vi har nok fått demonstrert at tørsten etter å fordømme sitter sterkere i det norske folk, enn at den lar seg strigle av at vi har bestemt oss for å late som om vi er et åpent og inkluderende samfunn. Det er morsomt å se at dette gjelder også for meningseliten.

Legg igjen en kommentar

Filed under I nyhetene

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s