Stand up på Checkpoint Charlie

Det ble bare så som så med kvaliteten for min del på tirsdag, men jeg fikk meg et lite comeback i går på Checkpoint Charlie. Det er liten tid å gjøre det på når man skal forbedre et manuskript fra den ene dagen til den neste, men for min del var det også et spørsmål om innstilling og å vite hva man går til. Jeg har nå en gang den uvanen at jeg blir for optimistisk når det går bra et par ganger, og jeg tror da tingene vil gå av seg selv. Slik jeg opptrer er det vanskelig å hente seg inn igjen om publikum ikke er med fra første stund. På tirsdag var jeg heller ikke helt forberedt på hvor vanskelig det var å holde innslaget sitt på engelsk, og hva slags begrensninger og muligheter det gav. I går hadde jeg tatt til meg et par tips og tenkt ut et par nye ideer.

Chi i humorfestivalen gjør en kjempejobb for at alle skal føle seg vel i stallen hennes. Checkpoint Charlie viste seg også som et veldig trivelig sted, herlig avslappet, og med en scene og setting som passer godt til hvordan jeg synes tingene skal være.

Tirsdag fikk jeg ikke skikkelig gjennomført ritualet mitt med å gå frem og tilbake og være nervøs og konsentrert, og jeg var heller ikke sikker på hvor lenge Dave ville holde på før jeg skulle på. Jeg satt i baktrappen og bekymret meg over at han fikk veldig god respons på en helt annen type humor enn min. Jeg var bakpå fra starten av.

Så var det ikke denne gangen. Jeg fant meg noen små skjulesteder for meg selv, konsentrerte meg og repeterte, og mens Dave snakket visste jeg hele tiden hvor lenge jeg hadde igjen før det var min tur. Jeg kunne også høre på ham skikkelig, og høre det var en garvet komiker med den nødvendige pondus og autoritet for konferansierjobben. Han hadde også en strålende introuksjon av meg, som gjorde det veldig enkelt å gå på. I stedet for å bekymre meg for at han og jeg var ulike typer, spilte jeg på det, og presenterte kontrasten. Et par vennlige grupper publikummere med mye latter og klapping forskjellige steder gjorde også at jeg kom meg opp på bølgetoppen jeg trenger. Jeg må også berømme lydmannen, som hele tiden stod godt synlig og godt smilende. Det ble rett og slett helt herlig hele greiene.

Og etterpå kunne jeg ta en titt på de andre og kose meg med de andre. Ingve hadde det motsatt av meg, han kom fra en kjempekveld tirsdag, men fikk det ikke til å svinge like godt denne gangen, selv om han heller ikke i går hadde problemer med å hente ut latter når det behøvdes. Tirsdag holdt imidlertid det samme manuskriptet til flere avbrudd av krampelatter og klappersalver. Det går opp og ned her i stand up verdenen, det er små marginer fra dundrende suksess til helt greit. Walt fra USA var syk på tirsdag, han hadde spist sushi fra Dalli da Luca, eller hvordan det skrives. Han var tilbake i går, og utmerket seg for meg først på bandrommet, der han med øretelefonen fra mobilen på øret hele tiden så ut som en dørvakt. Samme inntrykk hadde han av meg, for øvrig, jeg som gikk rundt og surret oppe ved kontorene, der det var plass å være for seg selv. På scenen hadde Walt mange riktig fine vitser og tanker om hva det vil si å være svart, dette var skikkelige greier, jeg skal ikke legge ut poengene hans her på bloggen, men noen av dem syntes jeg var godt uttenkt. Det var også artig å se hvordan fremførte settet sitt, konstant gående frem og tilbake på scenen med mikrofonen i hånden og stadig vekk vri hodet mot publikum.

The king of the night var imidlertid Jason. Jeg tror også han ikke fikk ut sitt fulle potensiale tirsdagen, jeg satt oppe på bandrommet og så ikke på, men det virket på meg som om han bare var sånn passe pluss fornøyd. I går slo han derimot til med et kjempeshow. Han gjorde til og med kardinaltabben å stå på altfor lenge, uten at det så ut til at noen var plaget av den grunn. Han har et veldig sympatisk utseende på scenen, det er lett å bli glad i ham, og i går var han veldig heldig med hvordan han fikk dratt inn forskjellige deler av publikum i vitsene sine. Vanligvis pleier det å bli oppvarmingsvitser av spørsmål som «hvor er du» og «hvor kommer du fra», hos Jason ble det gull av folk fra ulike deler av England, fra Skottland, Wisonsin og gullgutten fra India.

I dag skal akkurat samme gjengen gjøre akkurat samme showet på Sandnes brygge. Særlig. Vi er slett ikke så striglete at det blir akkurat samme tonefall og fakter hver gang, om showet blir satt sammen av Dave og Ingve på tirsdag, og Jason og meg i går, så vil det bli et show verdt mye mer penger enn hva det koster. Det er Sandnes brygge klokken 2100, og alle er velkomne!

1 kommentar

Filed under Stand up

One response to “Stand up på Checkpoint Charlie

  1. doffedutten

    Jeg vil se deg på engelsk!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s