Dirigenten

I 1999 dannet jeg og Ingrid Weme en teatergruppe som den gang het Teaterskapet. Vi drev først og fremst med seriøst teater, det vil si vi spilte hele forestillinger med stykker av kjente dramatikere som Pinter og Tsjekov. Men vi drev også med moroteater, korte innslag og sketsjer jeg for det meste skrev selv.

* * *

Dirigenten

En kort monolog av Eivind Salen

Rekvisitter:     En stol

En dirigent kommer inn på scenen. Han bukker, slår an takten og begynner å dirigere som om publikum var orkesteret. Dette fortsetter. Det er ikke avgjørende om publikum på noen måte lar seg dirigere, eller om de bare sitter uforstående. Dirigenten skal uansett holde på en stund. Etterhvert kommer det frem at han lar seg forstyrre av et eller annet bak ham. Forstyrrelsen øker, til spillet må holde opp.

 

[Til den urolige] Er det mulig å sitte i ro?

[Dirigenten tar til med å dirigere igjen, ny uro. Dirigenten snur seg og ser sint på den urolige.] Jeg er dirigenten. [Ny spilling, ny uro]

[Til publikum] Jeg beklager dette. [Til den urolige] Du må være så snill å forlate lokalet. Jeg kan ikke dirigere under disse forholdene. [Til publikum] Jeg beklager. [Snur seg mot den urolige, og ser til at han kommer seg ut]

Jeg beklager disse avbruddene. [Skal til å begynne å dirigere, klarer det ikke, det er noe som ikke stemmer. Stopper, roper] Du der ute, kom inn igjen! [Han kommer inn] Er du klar over hva du har gjort? Jeg har ansvar for alle disse her, alle de du ser der ute. Jeg skal dirigere dem. Nå er stemningen helt ødelagt. Jeg klarer det ikke lenger. Det går ikke. [viser at han ikke klarer det] Ser du? Stemningen er helt ødelagt. [setter seg på en stol] Tåpelige forslag vil vi ha oss frabedt.

Hva sa du? Er du sinnssyk? Er du klar over hvor krevende det er å holde kontrollen over så mange mennesker? Det går ikke. Nei, jeg sa at det ikke går. Det trengs øvelse, det trengs talent. Hva er det du driver med? Du rører ikke taktstokken! [Han rører åpenbart taktstokken, og ikke nok med det, han begynner å dirigere publikum mens dirigenten sitter og ser på. Underveis kommer dirigenten med en lyd, slik at den urolige må snu seg og stirre dirigenten til rette, før han fortsetter dirigeringen. Dirigenten er utilpass med situasjonen, og klarer ikke å holde seg rolig. Til slutt går han fysisk til angrep, og tar taktstokken fra den urolige og knekker den]

Jeg har mange flere taktstokker hjemme. Hva er det du står og smiler etter? Hvem som helst kan dirigere en førsteklasses flokk folk som det der, det er å øve dem opp som er kunsten. Stå ikke der og smil, det irriterer meg. Jaså? Du setter deg ned på den eneste stolen som er her inne, hva?

[Dirigenten går rundt, utilpass]

Du må gå. Hører du jeg sier, du må gå. Du kan ikke være her inne. Det er jeg som er dirigenten. Det er jeg som…

[Den urolige går, dirigenten går og setter seg på stolen. Utilpass. Går etter den urolige, ombestemmer seg, men går etter ham likevel.]

Kom tilbake! [henter ham] Nå må vi få en slutt på dette. Jeg kan selvfølgelig ikke godta at du kommer inn hit, og oppfører deg som om dirigenten var en annen enn jeg. Det er jeg som er dirigenten, la det være helt klart. Hva du skal gjøre? Du skal stille deg der midt på gulvet, så klart. Der kan du stå helt i ro, i alles påsyn. Stå i ro. Nå skal vi alle se på deg. Hvordan føles det å være i brennpunktet, hm? Du nekter å svare på det? Stå stille, vi er ikke ferdige med deg. Vi er på langt nær ferdige med deg.

[Setter seg og ser på ham fra stolen. Reiser seg, ser på ham, går rundt ham, mønstrer ham] Hvem er du? Hva gjør du her? Hvorfor kom du? Hva vil du? Hvorfor står du bare der og smiler når jeg snakker til deg? Hold opp med det!

[Til publikum] Hva tror dere? Hvem er denne mannen? Hva gjør han her? Hvorfor er han med? Hva vil han? Hvorfor står han bare der og smiler av oss? Eller hva det nå er han holder på med? [Til den urolige] Stå i ro!

[Til den urolige] Hva sa du? Nå får du snakke høyt og tydelig så folk hører deg, nå har jeg fått nok av maskespillet ditt. Klart det er maskespill, jeg kaller det hva jeg vil. Snakk nå, la oss se hva som bor i deg.  Så du nekter? Du tror du kan komme og overta her, uten å kjempe for det? Der får du tro om igjen. Det er jeg som har kontrollen. Smil ikke av det. Stå stille! Hvor skal du? [Den urolige går bare stille rundt på scenen] Taktstokken er brukket, du får ikke låne noen ny. Du kan ikke bruke en brukket taktstokk. Du kan ikke dirigere meg. Du kan ikke tvinge meg til å sitte [Setter seg]. Jeg snakker akkurat når det passer meg, det er ikke… [tier] Hva vil du? [flytter stolen, bærer den ut, kommer inn igjen. Stiller seg på midten av gulvet. Gjør bevegelser som etter instruksjoner]

 

Hm? Jeg bestemmer selv hva jeg skal si. Jeg bestemmer alt jeg gjør og alt som skjer. Jeg er dirigenten. [Tar dirigentpinnene, begynner å dirigere som i innledningen]

 

                                   *          Slutt                *

Eivind Salen

vår 2004

Legg igjen en kommentar

Filed under Sketsjer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s