Tre skjebner

Dette er en helt merkelig sketsj som rett nok er skrevet etter inspirasjon fra skrivekurset vi hadde med studentteateret immauturus. Det var en der som beskrev en ide, som jeg her satte inn i noe absolutt helt annet. Det er også tjukt av inspirasjon av russiske romaner jeg leste og leser, særlig Nikolai Gogol, og hans birøktere. Til slutt er det hentet virkemidler fra teatersport, som jeg drev mye med den gang.

Jeg tror sketsjen er fremført en gang.

* * *

Tre skjebner

En sketsj av Eivind Salen

Medvirkende:             Forteller

Birøkter Knut Pedersen

Ant-antropolog Mia Maur

Alfred MP

Setting:

Forteller sitter på en stol og leser som fra en fortelling. Skuespillerne dramatiserer, én og én. Alt blir mimet.

Knut Pedersen

Forteller:         Dette er Knut Pedersen. Knut Pedersen er 38 år, og har trukket seg tilbake.

Man kan si han forsøkte, forsøkte igjen, og hadde mislykkes to ganger. Det er – i følge Knut Pedersen – bare en ting en hederlig mann kan gjøre når han har trukket seg tilbake, og det er hva Knut Pedersen gjør nå. [Pause] Dessverre er det ikke mye man vet om Birøkting i våre dager, det er en gentlemansgeskjeft  gentlemen på 17- og 1800-tallet kunne drive med, og samtale om, rundt selskapsbordene, velfylt med Cognac og søte cookies, før de etterpå målte krefter i et ærlig slag Whist. Birøkter Knut Pedersen vet verken noe om birøkting eller om selskap velfylt med cognag og søte cookies, whist kan han ikke. Birøkter Knut Pedersen er livredd bier. Han frykter han er allergisk mot dem, han frykter at om han blir stukket, vil noe ukjent, uventet skje med ham. Knut Pedersen visste hva han måtte gjøre, han måtte satse på fantasibier. Forrige år produserte Knut Pedersen 120 kilo fantasihonning, året før der 80 kilo. Trenden er klart stigende, samtidig som kvaliteten bare blir bedre og bedre. Fantasien er søt, mild, men samtidig har den denne kvasse, karakteristiske brodden som skiller honning fra andre søtsaker – førsteklasses! Å, som han frydet seg, Knut Pedersen, når han tenkte på dette. Han lekte med tallene, summerte, subtraherte, moret seg og multipliserte, han var heller ikke fremmed for tanken om å dividere. Knut Pedersen foretok alle mulige regneoperasjoner, stadig vekk. Etterhvert hadde han grublet såpass mye at grensen mellom fantasi og virkelighet forsvant, den var ikke mer. Han opprettet sine egne omgivelser, med velstående lorder, og vakre, men uoppnåelige, ladyer. Knut Pedersen var hjertelig velkommen i slike miljøer, han hadde denne sjeldne evnen at han kunne prate forretninger i selskapslivet, og selskapsliv i forretninger. For Knut Pedersen kom dette ut på ett, livet var forretninger, livet var fornøyelser, livet var birøkt. Derfor falt det ham helt naturlig å bringe samtalen inn på birøkt, samme hva som foregikk rundt ham, som her, under et slag fantasiwhist, hvor Knut Pedersen, liksom i forbifarten, mens han elegant lar hjerterknekt passere og spiller en liten, lanserer forslaget om å starte en form for fantasibieaksjekompani, med sameie i bikubene, stor produksjon og lave kostnader. Fantasigentlemennene lot seg forbause, både av det uventede forslaget, og ikke minst av at Knut Pedersen lot hjerterknekt passere og spilte en liten. Oliver Tinklebury, en fantasigentleman med lyserøde bakkenbarter og blankpusset monokkel, innvendte mot forslaget at for en ekte gentleman var faget langt viktigere enn fortjenesten, og at det eneste som telte var å produsere utmerket honning. Knut Pedersen hørte hva Mr. Tinklebury sa, og fortrakk ikke en mine i det hjerter på ny med spilt, denne gang kom hjerterdame ut til høyre for Knut.

– Vi får se, sa han, og smalt kongen i bordet. Resten av stikkene stod.

Denne og lignende historier går det gjetord om i hans fantasiverden, en fantasiverden som kan sammenfattes i et enkelt ord: birøkt. Alt annet som foregikk i fantasien og i virkeligheten kom øyeblikkelig i skyggen av hovedgeskjeften. Når han likevel deltok i de fantasifulle sammenkomster som tid om annen ble arrangert, var det kun for av frykt for å falle ut av det gode selskap, og dermed potensielt gå glipp av en fantasistisk handel. Knut Pedersen levde altså et liv, i fullstendig harmoni med sine drømmer, mål og lengsler. Som alt sammen var: Bier, bier, bier.

[Knut Pedersern ser på biene. Peker på én, med den ene hånda, så en annen med den andre. De to hendene går ukontrollert, etter som hvor biene flyr. Etterhvert flyr de mot hverandre, som i et romantisk kyss, pekefingrene møtes. Knut Pedersen smiler et øyeblikk, før biene stikker. Knut Pedersen skriker av smerte, og begynner å løpe og gjøre raske ting. Fingrene sitter fast. Knut Pedersen er desperat, gjør desperate handlinger, har også smerter, inntil han går i frys bak på scenen.]

Mia Maur

Forteller:         Dette er Mia Maur. Mia Maur er 31 år, og har valgt å bruke mesteparten av sitt

liv på det som interesserer henne mest. Hun er av de heldige, som har fått gjort jobb ut av hobbyen sin, men samtidig en av de uheldige hvor hobbyen har forvokst seg abnormt, det vil si helt sinnssykt. Mia Maur er ant-antropolog, og har tatt med seg jobben hjem en gang for alle. [Pause] I våre dager er vi opptatt av det som ligger opp i dagen, at de bygger tue, at de har seks ben, at noen er soldater, noen arbeidere. For Mia Maur er maurene mye mer, de er kompliserte strukturer som lever i differensierte samfunn – akkurat som oss mennesker, vil mange si. Mia Maur sier ikke sånt, simpelthen fordi sammenligningen ikke faller henne inn. Hun har formulert en oppgave hun har skrevet ned i en setning på 23 ord:

– Hva om mauren sluttet å bygge på instinkt, men brukte noe av tiden på å utvikle nye arbeidsplaner for en mer effektiv tue?

At setningen er krøkkete formulert, og lett skulle kunne uttrykkes i langt færre ord, kanskje til og med uten bruk av leddsetning, er henne revnende likegyldig. Setningens underliggende meningsinnhold står tindrende klart for henne, deri ligger en oppgave, og den har Mia Maur gjort til sin egen. Straks oppgaven dukket opp i hodet hennes – endog før den var ferdig formulert – gikk hun i gang. I stedet for barnåler gav hun maurene tannpirkere og fyrstikker å arbeide med, resultatet var at maurene sluttet å arbeide og heller rev hverandre i filler. Hun drysset store mengder barnåler over et ganske lite område, for å se om maurene likevel laget tue, noe de gjorde, hun forsøkte den motsatte ytterlighet og la noen ganske få barnnåler over et enormt område; maurene samlet dem sammen. Hun forsøkte å male barnålene i forskjellige farger, for å utforske maurenes estetiske sans. Resultatet ble forferdelig, maurenes fargekonstellasjoner var grelle og planløse, man fikk vondt i hodet av å se på det. Enhver innfallsvinkel ble forsøkt, enhver metode undersøkt, og etterhvert var altforsøkt. Motgangen og tilbakeslagene gjorde Mia noe nedtrykt, men det knakk henne ikke. Hun fortsetter arbeidet den dag i dag. Nye, idérike, innfallsvinkler. Hun forsøker å tenne på tuene med jevne mellomrom. Ser hun en maur som utviser store lederegenskaper, kidnapper hun denne, og plasserer den i en egen monter med andre ledermaur, i håp om at de skal klare å lage den utopiske tue. Samtidig vil hun se hvordan maurene klarer seg uten ledere, og de klarer seg forbausende bra. Hun setter sin lit til lederne, men de oppfører seg som om de var ganske vanlige maur, og samler alle barnålene de kan finne i en tue. Deretter river de hverandre i filler.

Det er det som provoserer Mia Maur så grundig. Samme hva ugagn hun produserer for dem, fortsetter maurene i samme spor. Av og til blir Mia Maur så frustrert at hun knytter nevene. Av og til så mismodig at hun drømmer, om maur, maur, maur.

[Mia Maur driver tålmodig på med et eller annet maurarbeid. Hun flytter for

eksempel maurene oppi en monter, men maurene kryper ut, og hun må sette den inn igjen og igjen og igjen. Til slutt holder ikke Mia Maur ut mer, og løper av gårde. Løper rundt på scenen, helt vill, før hun også løper bak og går i frys.]

Alfred MP

Forteller:         Dette er Alfred MP. Alfred MP er 26 år, og har brukt tiden effektivt. Han har

lært seg sin profesjon til fullkommenhet, han er en kunstner i sitt håndverk. Talentet er ubestridelig, viljen til foredling utvilsom, og det er uansett for sent for ham å mislykkes.

[Pause]

Alfred:                        [Står liksom med to krukker, den ene med en bie, den andre med

en maur] Jeg skal i dag gi en demonstrasjon over hvor langt kirurgien har utviklet seg, hvilket fantastisk maskineri vi har å arbeide med. Jeg har med meg en maur og en bie. Jeg har til hensikt å operere bort vingene på bien, og sy dem sammen på mauren. [Han skur opp lokket til krukken med bien, bien flyr ut. Han står et øyeblikk og vurderer situasjonen, tar så frem en sprayboks, sprayer, bien faller på gulvet, han ser på den, tar den opp] Håpet er at mauren, når den er iført vinger, skal kunne fly omkring som en annen bie. Med mikroskop og genteknologi, er dette sikkert forsøkt allerede, det vet jeg faktisk ikke, men hittil har ingen gjort det med skalpell, nål og tråd, kirurgiske innretninger, de samme innretninger vi bruker når vi syr sammen hjertet ditt.

[Tar frem en sprøyte, stikker i vepsen, skjærer av vingene. Legger vepsen i glasset] Her er vingene, nå skal jeg sy dem sammen på denne mauren. [Han forsøker å ta mauren ut, glasset er for lite til at han får hånden inn. Han forsøker å banke den ut, holder glasset opp ned og slår på bunnen. Til slutt tar han frem en pinsett, og tar mauren ut med den. Han begynner så arbeidet med å sy på vingene. Først er det bedøvelse, så må han vente litt til bedøvelsen virker. Han begynner å skjære, men må ganske fort frem med et slags forstørrelsesglass han fester til øyet. Han jobber meget ømfintlig. Så er han ferdig] Nå gjenstår å se om mauren klarer å fly. Jeg ser forteller er like spent som jeg, men det er bare et ansiktsutrykk. Innvendig er han fullstendig kald. Kom igjen, lille maur, fly! Tenk om eksperimentet blir vellykket. Fantasi og virkelighet vil gå hånd i hånd. En levende bie, uten vinger, er ufarlig, lett å holde styr på, den vil ikke fly omkring helt uberegnelig. Fly, fly, fly! Tenk hvilke mirakler en flygende maur kan utrette. Den kan lage tuer hvor som helst, når som helst, og av hvilke materiale som helst. Potensialet er ubegrenset. Etterpå, hvis dette blir en suksess, skal jeg forske på muligheten for å operere inn intelligens. Kanskje vil jeg da åpne for bruk av genteknologi, jeg vet ikke. Der! Der beveger mauren seg!  Den bedøvende virkningen har gitt seg, mauren er snart ved sine fulle fem! Vil den merke at den har vinger? Vil den merke at den kan fly! Jeg tror det, jeg tror den vil klare det. Nå er det like før den letter! Fly da, fly kjære maur!

Forteller:         Det ser ut til at også Alfred MP har gått i frys. Jeg vet ikke hva det har å si for

eksperimentet hans. Jeg vet i det hele tatt lite om denne Alfred MP, hans bakgrunn er meget uklar. Har han i det hele tatt fått med seg at visse typer maur har vinger i perioder? Det er spekulert meget mye i hans initialer, de dristigste går på at MP står for Maur Pedersen, hvilket skulle tilsi at han er sønn av Mia Maur og Knut Pedersen. Det vil forklare mye, både om Alfred selv, og ikke minst om Mia og Knut, som vi ikke vet hvordan det gikk med etter at vi forlot dem i frys. Hvem kan ikke la være å forestille seg, hvordan Knut, vill av smerte, løp og løp, ut av huset, ut på gaten, og der, traff, Mia Maur, like løpende, like vill, like håpløst fortapt i sin lidenskap for små vesener, insekt, som bortsett fra sin størrelse, ligner meget på oss mennesker, særlig i måten de organiserer sine samfunn. Ryddig, strukturert og velordnet, hver og én kjenner sin plass og sin oppgave. Hvem annet kan man forvente, enn at Mia og Knut, vilt løpende og skrikende, når de møtes, vil legge merke til hverandre? Kanskje vil de, synlig brydd, tie stille. I så fall, i den pinlige stillheten som erfaringsmessig vil utvikle seg, når to mennesker som ikke kjenner hverandre så godt tier stille etter å ha sprunget rundt og skreket, hvordan skulle den ene da kunne la være å bryte stillheten – og si noe?

[Forteller går også i frys]

Eivind Salen

Feb’2000-Jul’2000

Puss mars’2001

Legg igjen en kommentar

Filed under Sketsjer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s